1. Medisinsk historie og fysisk undersøkelse:
- Legen tar en detaljert sykehistorie, inkludert vurdering av aktuelle symptomer og risikofaktorer.
- Det utføres en fysisk undersøkelse med fokus på nakke- og halsområdet, inkludert strupehodet.
2. Laryngoskopi:
- Denne prosedyren innebærer å bruke et tynt, fleksibelt rør med et kamera (laryngoskop) for å visualisere strupehodet og stemmebåndene. Legen fører laryngoskopet gjennom nesen eller munnen for å undersøke stemmebåndene og de omkringliggende strukturene.
3. Biopsi:
- Hvis noen bekymrende eller unormale områder observeres under laryngoskopi, kan en biopsi utføres. Under en biopsi samles en liten vevsprøve fra det mistenkelige området for videre undersøkelse og laboratorietesting.
4. Bildetester:
- Computertomografi (CT) og magnetisk resonanstomografi (MRI) kan brukes til å evaluere omfanget og plasseringen av kreften. Disse testene hjelper til med å bestemme kreftstadiet og vurdere de omkringliggende strukturene.
5. Biomarkørtesting:
- Biomarkørtester kan utføres på svulstvevet for å identifisere spesifikke genetiske endringer eller molekylære markører. Denne informasjonen kan veilede behandlingsbeslutninger og gi informasjon om målrettede terapier.
6. Blodprøver:
- Blodprøver kan bestilles for å vurdere generell helse og se etter potensielle indikatorer på kreft, for eksempel forhøyede nivåer av visse tumormarkører.
7. PET-CT-skanning:
– I noen tilfeller kan en PET-CT-skanning anbefales. Den kombinerer en PET-skanning, som viser metabolsk aktivitet, med en CT-skanning, som gir detaljert informasjon om svulstens plassering og spredning.
8. Finnålaspirasjon (FNA):
- For noen larynxlesjoner kan en finnålsaspirasjonsbiopsi utføres under laryngoskopi. En tynn nål settes inn gjennom huden eller munnen for å samle celler for undersøkelse.
9. Bronkoskopi:
- I noen tilfeller kan en bronkoskopi utføres for å evaluere luftveiene og potensielt identifisere enhver involvering av svulsten i luftrøret eller bronkiene.
10. Tverrfaglig teamevaluering:
- Strupekrefttilfeller diskuteres ofte i et tverrfaglig svulstråd, som inkluderer ulike spesialister som øre-nese- og halsspesialister, onkologer, radiologer og patologer. Denne samarbeidstilnærmingen sikrer en nøyaktig diagnose og passende behandlingsplan.