Hjernekjemi: Depresjon er assosiert med ubalanse i hjernekjemikalier som serotonin, dopamin og noradrenalin. Disse nevrotransmitterne påvirker humør, nytelse og motivasjon, og forstyrrelser i nivåene deres kan føre til depressive symptomer.
Genetikk: Depresjon kan forekomme i familier, noe som tyder på en genetisk komponent. Visse genetiske variasjoner kan gjøre individer mer utsatt for depresjon når de står overfor miljøbelastninger.
Stress: Kronisk stress, enten fra jobb, relasjoner eller andre kilder, kan bidra til depresjon. Stress kan føre til frigjøring av stresshormoner, som kan forstyrre hjernens kjemi og påvirke humøret.
Større livsbegivenheter: Traumatiske hendelser, som tap av en kjær, skilsmisse, tap av jobb eller økonomiske vanskeligheter, kan utløse depressive episoder hos enkelte individer.
Medisinske tilstander: Noen medisinske tilstander, inkludert skjoldbruskkjertelproblemer, kroniske smerter og hormonelle ubalanser, kan ha depresjon som et symptom. Visse medisiner kan også forårsake depresjon som en bivirkning.
Rusmisbruk: Rusmisbruk, inkludert overdreven alkoholforbruk eller narkotikabruk, kan forverre depresjonssymptomer eller til og med føre til depresjon.
Mangel på søvn: Søvnforstyrrelser eller deprivasjon kan ha en negativ innvirkning på humøret og øke risikoen for depresjon.
Personlighetstrekk: Noen personlighetstrekk, som perfeksjonisme, lav selvtillit eller et negativt syn på livet, kan gjøre individer mer utsatt for depresjon.
Ernæringsmangler: Mangel på visse essensielle vitaminer og næringsstoffer, som vitamin B12 eller omega-3 fettsyrer, kan påvirke hjernens helse og bidra til depressive symptomer.
Det er viktig å merke seg at depresjon er en kompleks psykisk helsetilstand, og de spesifikke årsakene til dens forekomst kan variere fra person til person. Hvis du opplever symptomer på depresjon, er det avgjørende å søke profesjonell hjelp fra en psykisk helsepersonell for riktig diagnose, personlig behandling og støtte.