Helse og Sykdom
Melitta Schmideberg var en fremtredende psykoanalytiker og datter av Otto Schmideberg, en nær kollega av Sigmund Freud. Til tross for sin første entusiasme for psykoanalyse, ble hun senere kritisk til metodene og effektiviteten og reiste bekymringer om kraftdynamikken som ligger i det terapeutiske forholdet. I papiret hennes, "The Psychoanalytic Process:A Critical Evaluation," skisserte Schmideberg flere kritikk av psykoanalyse, som er oppsummert nedenfor:
1. Mangel på vitenskapelig bevis :Schmideberg hevdet at psykoanalysen manglet tilstrekkelig empirisk bevis for å støtte dens påstander om effekt. Hun påpekte at det ikke fantes noen standardisert metode for å måle terapeutiske resultater, og at mange studier viste blandede eller inkonklusive resultater.
2. Subjektive tolkninger :Schmideberg kritiserte den tunge avhengigheten av subjektive tolkninger av analytikeren i psykoanalyse. Hun hevdet at prosessen var utsatt for skjevhet, ettersom analytikerens personlige erfaringer, tro og teoretiske orienteringer påvirket deres tolkninger av pasientens atferd og ubevisste motivasjoner.
3. Strømubalanse :Schmideberg fremhevet den iboende maktubalansen i det psykoanalytiske forholdet, der analytikeren innehar en posisjon med autoritet og kontroll over pasienten. Hun hevdet at denne maktdynamikken kunne føre til utnyttelse og misbruk, ettersom pasientens sårbarhet og avhengighet av analytikeren gjorde dem mottakelige for manipulasjon.
4. Overvekt på ubevisste prosesser :Schmideberg hevdet at psykoanalyse la overdreven vekt på ubevisste prosesser og barndomserfaringer, og neglisjerte det bevisste sinnet og pasientens nåværende omstendigheter. Hun mente at dette smale fokuset begrenset effektiviteten av terapi for å håndtere aktuelle problemer og fremme personlig vekst.
5. Lengde og kostnad :Schmideberg kritiserte den lange varigheten og høye kostnadene ved psykoanalyse, noe som gjorde den utilgjengelig for mange individer. Hun hevdet at kortere, mer fokuserte terapier kan være like effektive og gjennomførbare for en bredere befolkning.
6. Mangel på opplæringsstandarder :Schmideberg uttrykte bekymring for mangelen på standardiserte opplæringskrav for psykoanalytikere. Hun hevdet at fraværet av strenge opplærings- og sertifiseringsprosesser kan kompromittere kvaliteten på psykoanalytisk behandling og sette pasienter i fare.
Avslutningsvis reiste Melitta Schmidebergs kritikk av psykoanalysen viktige spørsmål om denne terapeutiske tilnærmingens vitenskapelige gyldighet, objektivitet, maktdynamikk og praktiske begrensninger. Kritikken hennes utløste diskusjoner og debatter i det psykoanalytiske fellesskapet og bidro til utviklingen av alternative terapeutiske modeller og forbedrede treningsstandarder innen psykoterapi.