Helse og Sykdom
- Økt hjertefrekvens
- Rask pust eller kortpustethet
- Svette
- Skjelver eller skjelving
- Brystsmerter eller ubehag
- Føler seg ør eller svimmel
- Kvalme eller oppkast
- Hetetokter eller frysninger
- Prikking eller nummenhet i hender eller føtter
Emosjonelle symptomer
- Føler tap av kontroll eller som om du skal dø
- Frykt, redsel eller redsel
- Frigjøring fra deg selv eller omgivelsene dine (derealisering/depersonalisering)
- Føler at du blir kvalt eller kvalt
- Føler at du blir gal
- Manglende evne til å konsentrere seg eller tenke klart
Atferdssymptomer
- Unngå situasjoner eller aktiviteter som kan utløse et panikkanfall
- Begrense aktivitetene dine på grunn av frykt for panikkanfall
- Søker trygghet eller validering fra andre
- Selvmedisinering med alkohol eller narkotika
- Blir opptatt av helsen din og fysiske opplevelser
- Føler seg engstelig for angst
Hva du skal gjøre hvis du har et panikkanfall
1. Hold deg rolig: Minn deg selv på at panikkanfall er midlertidige og ikke vil skade deg.
2. Pust sakte: Ta sakte, dype pust for å hjelpe deg med å regulere hjertefrekvensen.
3. Slapp av i musklene: Slapp gradvis av musklene, start fra tærne og tren deg oppover.
4. Fokuser på sansene dine: Bruk jordingsteknikker som å navngi objekter du kan se, høre og berøre for å holde deg i det nåværende øyeblikket.
5. Søk støtte: Snakk med en pålitelig venn, familiemedlem eller terapeut for støtte.
Når skal du få profesjonell hjelp
- Hvis panikkanfallene dine er hyppige, alvorlige eller påvirker livet ditt i betydelig grad, bør du vurdere å søke profesjonell hjelp fra en psykisk helsepersonell.
- Behandlingsalternativer kan omfatte terapi, medisinering eller en kombinasjon av begge.