Den store frykten var en bølge av panikk og sosial uro som feide gjennom deler av det landlige Frankrike under de tidlige stadiene av den franske revolusjonen i 1789. Her er en forklaring på hvorfor den store frykten skjedde:
1. Rykter og feilinformasjon:
-Rykter spredte seg raskt gjennom landlige områder, båret av reisende og lokale budbringere. Disse ryktene hevdet at væpnede banditter plyndret og brant aristokratiske herskapshus og truet bønder.
2. Økonomiske vanskeligheter:
-Frankrike opplevde alvorlige økonomiske vanskeligheter, preget av stigende matvarepriser, arbeidsledighet og utbredt fattigdom blant bøndene. Disse økonomiske spenningene økte angst og usikkerhet.
3. Aristokratiske privilegier:
-Den franske bondestanden mislikte privilegiene og makten som aristokratiet hadde. De så på disse elitene som utnyttende og koblet fra kampene deres.
4. Bastilles høst:
-Stormingen av Bastille-fengselet 14. juli 1789 symboliserte opprøret mot kongelig autoritet. Nyhetene om denne begivenheten ga næring til håp om sosial endring og fremmet frykten for et mulig aristokratisk tilbakeslag.
5. Lokale konflikter og spenninger:
- Eksisterende spenninger mellom bønder og deres lokale utleiere spilte en rolle i å eskalere frykt. Langvarige klager og harme bidro til økt paranoia og mistanker.
6. Mangel på sentralmyndighet:
-I de første dagene av den franske revolusjonen var det et maktvakuum da den gamle ordenen smuldret opp. Fraværet av en sterk sentralstyre gjorde det vanskelig å kommunisere nøyaktig informasjon og fjerne rykter.
7. Kollektiv panikk og mobilisering:
-Den store frykten var et produkt av kollektiv psykologi. Rykter utløste en felles følelse av fare, noe som førte til spontan mobilisering av bondesamfunn for selvforsvar.
8. Væpnet motstand og rykter om en motrevolusjon:
-Bønder bevæpnet seg og dannet lokale militser for å beskytte lokalsamfunnene sine. Ryktene om en aristokratisk kontrarevolusjon drev disse anstrengelsene.
9. Symbolske mål:
-I mange tilfeller var frykten rettet mot aristokratiske slott og symboler på føydalmakt. Disse stedene ble mål for ødeleggelse og plyndring, og signaliserte et ønske om å avvikle den gamle sosiale orden.
10. Medias rolle:
-Tidlige aviser og brosjyrer spredte oppsiktsvekkende rapporter og overdrevne beretninger om hendelser, og bidro til spredning av frykt og panikk.
Oppsummert var den store frykten et resultat av en kombinasjon av faktorer, inkludert rykter, økonomiske vanskeligheter, sosiale spenninger, Bastillens fall, eksisterende lokale konflikter og fraværet av en sentral autoritet. Det reflekterte bekymringene, håpene og frykten til en bondestand som strever etter sosial endring i en tid med stor usikkerhet og omveltning.
panikkanfall