1. Smertebehandling:
- Administrer foreskrevet smertestillende medisin for å kontrollere postoperativ smerte.
- Bruk pasientkontrollerte analgesi (PCA) pumper for effektiv smertelindring.
- Overvåk og håndter eventuelle bivirkninger av smertestillende medisiner, som kvalme og forstoppelse.
2. Overvåking:
- Overvåk nøye vitale tegn, inkludert hjertefrekvens, blodtrykk, respirasjonsfrekvens og oksygenmetning.
- Overvåk væskeinntak og -utslipp, inkludert urinproduksjon.
- Vær oppmerksom på eventuelle tegn på komplikasjoner, som blødning, infeksjon eller ileus (lammelse av tarmen).
3. Sårpleie:
- Håndter kirurgiske snitt, sørg for riktig sårheling og forhindre infeksjon.
- Utfør regelmessige sårbandasjeskift ved bruk av sterile teknikker.
- Overvåk etter tegn på infeksjon, som rødhet, hevelse, drenering eller feber.
4. Tarmhvile:
– I utgangspunktet kan pasienten holdes på tarmhvile for å la tarmene hvile og gro.
- Introduser gradvis væske og deretter en klar flytende diett som tolerert.
- Overvåk avføringen og rapporter eventuelle abnormiteter eller bekymringer.
5. Fysioterapi:
– Det oppfordres til tidlig mobilisering for å forebygge blodpropp og forbedre restitusjonen.
- En fysioterapeut kan gi øvelser for å fremme styrke, fleksibilitet og bevegelighet.
- Øk aktivitetsnivået gradvis ettersom det tolereres.
6. Hydrering:
- Intravenøse (IV) væsker kan gis etter operasjonen for å opprettholde hydrering og elektrolyttbalanse.
- Gradvis overgang til oral væske og etter hvert regelmessige måltider som tolereres.
7. Ernæringsstøtte:
- Gi tilstrekkelig næring for å støtte helbredelse og restitusjon.
– En ernæringsfysiolog kan anbefale en spesifikk diettplan basert på pasientens tilstand og behov.
- Sørg for tilstrekkelig inntak av protein, vitaminer og mineraler.
8. Infeksjonsforebygging:
- Gi foreskrevet antibiotika om nødvendig for å forebygge eller behandle infeksjoner.
- Bruk strenge hygienepraksis, inkludert håndhygiene og aseptiske teknikker, for å redusere risikoen for infeksjon.
9. Åndedrettspleie:
- Oppmuntre til bruk av incentivspirometer for å fremme dyp pusting og forhindre respiratoriske komplikasjoner.
- Gi oksygenbehandling om nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig oksygenmetning.
10. Oppfølging:
- Planlegg regelmessige oppfølgingsavtaler med kirurgen eller helsepersonell for å overvåke fremdriften og håndtere eventuelle pågående bekymringer.
- Gi pasientopplæring, inkludert instruksjoner for hjemmehjelp, aktivitetsbegrensninger og forholdsregler.
De spesifikke terapeutiske intervensjonene kan variere avhengig av typen abdominal kirurgi som utføres, pasientens generelle helse og deres individuelle behov. Regelmessig kommunikasjon og samarbeid mellom pasient, helseteam og omsorgspersoner er avgjørende for å sikre en vellykket bedring.