1. Økt risiko for aspirasjon: CVA-pasienter kan ha nedsatt svelgefunksjon, noe som kan øke risikoen for aspirasjon dersom de legges i liggende stilling. Aspirasjon oppstår når mat, væske eller sekret kommer inn i lungene, noe som fører til potensielt alvorlige komplikasjoner som aspirasjonspneumoni.
2. Trykkskader: Langvarig posisjonering i liggende stilling kan føre til trykkskader, spesielt i områder hvor det er redusert blodgjennomstrømning eller følelse. CVA-pasienter kan ha sensoriske mangler eller endret sirkulasjon, noe som gjør dem mer sårbare for trykkskader.
3. Pustevansker: Å være i liggende stilling kan gjøre pusten mer utfordrende, spesielt for pasienter med underliggende luftveislidelser. Utsatt posisjonering kan begrense lungeutvidelsen, noe som fører til redusert oksygeninntak og potensiell pustebesvær.
4. Begrenset mobilitet: CVA-pasienter kan ha nedsatt bevegelighet og trenger assistanse for reposisjonering. Langvarig liggende posisjonering kan ytterligere begrense deres evne til å bevege seg og øke deres avhengighet av omsorgspersoner.
5. Svekket kommunikasjon: Utsatt posisjonering kan gjøre kommunikasjon med CVA-pasienter vanskeligere, spesielt hvis de har problemer med tale eller forståelse. Å etablere effektiv kommunikasjon er avgjørende for pasientens sikkerhet og velvære.
Derfor er det generelt ikke tilrådelig å holde CVA-pasienter i utsatt stilling over lengre tid, inkludert 20 minutter, med mindre det er en spesifikk medisinsk årsak eller behandling som nødvendiggjør det. I slike tilfeller bør passende forholdsregler og overvåking tas for å minimere de tilknyttede risikoene. Tett observasjon og samarbeid med helsepersonell er avgjørende for å sikre sikkerheten og trivselen til CVA-pasienter.