Gjennom sine interaksjoner med Finch-familien og observasjoner av samfunnet, utfordrer Nellie rådende fordommer og kaster lys over urettferdighetene og ulikhetene de fattige og mentalt utfordrede individene møter. Hun gjør det ved å tilby ærlige innsikter og meninger, og gi et alternativt perspektiv som motvirker mainstream-narrativet.
For eksempel, når hun diskuterer den urettferdige domfellelsen av Tom Robinson, en svart mann som er falskt anklaget for voldtekt, uttrykker Nellie sin frustrasjon og skuffelse over rettssystemets ulik behandling av afroamerikanere. Hun argumenterer for at Tom er uskyldig og fremhever den sterke virkeligheten som står overfor individer som ham som mangler tilgang til rettferdighet på grunn av deres rase og sosioøkonomiske status.
Når det gjelder hennes syn på behandling av psykisk syke, viser Nellie forståelse og medfølelse. Spesielt viser hun bekymring for velferden til Mr. Dolphus Raymond, en velstående grunneier. Til tross for sin eksentrisitet og alkoholisme, understreker Nellie hans grunnleggende godhet og søker å beskytte ham mot andres negative dømmekraft.
Nellies meninger avslører hennes moralske kompass, og understreker hennes tro på den grunnleggende menneskeheten til alle individer, uavhengig av deres bakgrunn eller evner. Hennes perspektiv reflekterer en dypere forståelse av kompleksiteten i sosiale spørsmål, og utfordrer de ofte grunne og avvisende holdningene til makthaverne.