1. Overflatespenningsreduksjon: Overflateaktivt middel fungerer som et overflatespenningsreduserende middel ved luft-væske-grensesnittet til alveolene. Overflatespenning er tendensen til en væskeoverflate til å trekke seg sammen og minimere arealet. I lungene kan høy overflatespenning føre til alveolær kollaps, spesielt under ekspirasjon. Overflateaktivt middel reduserer overflatespenningen, og lar alveolene utvide seg og trekke seg lett tilbake under pusting.
2. Stabilitet av alveoler: Overflateaktivt middel bidrar til å stabilisere alveolene, og forhindrer at de kollapser under ekspirasjon. Ved å redusere overflatespenningen lar overflateaktivt middel alveolene opprettholde formen og trekke seg tilbake uten å kreve høye trykk. Denne stabiliteten er avgjørende for å opprettholde lungefunksjonen og forhindre alveolær kollaps, som kan føre til pustebesvær.
3. Overholdelse: Surfaktant forbedrer lungekompatibiliteten, som refererer til hvor lett lungene ekspanderer og rekylerer. Ved å redusere overflatespenningen og stabilisere alveolene, reduserer overflateaktivt middel motstanden mot luftstrøm og gjør pusten lettere. Økt lungekompatibilitet er spesielt gunstig under tilstander hvor lungestivhet er økt, for eksempel respiratorisk distress-syndrom.
4. Gassutveksling: Overflateaktivt middel letter effektiv gassutveksling i lungene. Ved å stabilisere alveolene og redusere overflatespenningen, gir overflateaktivt middel bedre kontakt mellom luften og lungekapillærene. Denne forbedrede kontakten øker diffusjonen av oksygen og karbondioksid over alveolær-kapillærmembranen, noe som fører til effektiv gassutveksling.
5. Luftveismotstand: Surfaktant kan også påvirke luftveismotstanden, men i mindre grad. Ved å redusere overflatespenningen og opprettholde alveolær stabilitet, kan overflateaktivt middel indirekte påvirke motstanden mot luftstrøm i de små luftveiene. Imidlertid er dens primære innvirkning på stabiliteten og funksjonen til alveolene i stedet for direkte å påvirke luftveismotstanden.
Samlet sett bidrar surfaktantens effekter på overflatespenningsreduksjon, alveolær stabilitet, compliance, gassutveksling og luftveismotstand betydelig til å opprettholde normal lungefunksjon og luftstrøm under respirasjon.