Hva er lungeoverflateaktive stoffer (surfactant)?
En kompleks lipoproteimblanding utskilt av type II alveolære epitelceller (pneumocyter). Den består av ca. 90% lipider (primært difosfatidylkolin — DPPC) og 10% proteiner (SP-A, SP-B, SP-C, SP-D).
Virkemekanisme
- Reduserer overflatespenningen ved luft-væske-grensesnittet i alveolene.
- Ifølge Laplaces lov (P = 2T/r), forhindrer lavere overflatespenning (T) at små alveoler kollapser inn i større (atelektase) under ekspirasjon.
- DPPC danner et monolag som komprimeres under ekspirasjon, og drastisk reduserer overflatespenningen til nær null.
- SP-B og SP-C er essensielle for rask adsorpsjon og re-spredning av monolaget under andecyklusen.
Fysiologisk betydning
- Sikrer alveolær stabilitet og komplians (letthet å blåse opp).
- Reduserer arbeidet ved å puste.
- Forhindrer lungeødem ved å senke transudative krefter.
- SP-A og SP-D bidrar til medfødt immunitet (opsonisering, patogen gjenkjenning).
Kliniske lidelser
- Nyfødt respiratorisk distress-syndrom (RDS): Surfactantmangel hos preterm barn (<37 uker). Behandles med eksogen surfactant (beraktant, poractant alfa, calfactant) pluss CPAP eller respirator.
- Akkutt respiratorisk distress-syndrom (ARDS): Surfactant-inaktivering og nedbrytning av inflammatoriske proteiner, ødem og mekonium. Eksogen surfactant-studier viser blandede resultater.
- Genetiske surfactant-lidelser (SP-B, SP-C, ABCA3-mutasjoner): Sjelden, alvorlig interstitiell lungesyke som debuterer hos spedbarn og barn.
Oppsummering
Surfactant er lungens "anti-kollaps" system. Uten det ville pust krevd forbudt høye trykk; med det er gassutveksling effektiv og umiddelbar.