1. Plassering:Jeksler er plassert på baksiden av munnen, noe som gjør dem vanskeligere å nå med tannbørste og tanntråd. Dette betyr at matpartikler og bakterier lettere kan samle seg på jekslene, noe som øker risikoen for forråtnelse.
2. Dype groper og sprekker:Jeksler har større og dypere groper og sprekker på biteflatene. Disse sporene og fordypningene kan fange mat og bakterier, og gir et gunstig miljø for vekst av plakk og utvikling av hulrom.
3. Høyere bakteriekonsentrasjon:Området rundt jekslene har en tendens til å ha en høyere konsentrasjon av bakterier sammenlignet med andre deler av munnen. Dette skyldes tilstedeværelsen av biofilm, en klebrig film som inneholder bakterier, spytt og matrester.
4. Kompleks struktur:Molarer har en kompleks anatomisk struktur med flere røtter og cusps. Denne intrikate utformingen kan gjøre det mer utfordrende for tannbørstebustene å effektivt rengjøre alle overflater av jekslene, slik at enkelte områder er utsatt for forfall.
5. Aldersfaktor:Jeksler er blant de første tennene som bryter ut i munnen, og dukker ofte opp rundt 6-årsalderen. Over tid bærer de hovedtyngden av tygge- og bitekrefter, noe som kan slite ned emaljen og gjøre dem mer utsatt for forfall.
6. Kostholdsvaner:Molarer brukes ofte til å tygge og male mat, så de kommer i kontakt med en høyere konsentrasjon av sukker og syrer. Sur mat og drikke kan erodere emaljen på tennene, og skape svake flekker som er mer sårbare for forråtnelse.
For å redusere risikoen for molar forfall, er det viktig å praktisere gode munnhygienevaner som regelmessig tannpuss og tanntråd, et sunt kosthold og regelmessige tannkontroller.