1. Offentlige midler: Regjeringer bevilger en del av budsjettene sine til helsetjenester. Disse midlene kan brukes til offentlige helseinstitusjoner, subsidierte private helsetjenester eller helseforsikringsprogrammer.
2. Privat helseforsikring: Mange enkeltpersoner kjøper private helseforsikringsplaner fra forsikringsselskaper. Disse planene hjelper til med å dekke helsekostnader, for eksempel medisinske behandlinger, sykehusopphold, reseptbelagte legemidler og forebyggende omsorgstjenester.
3. Helseforsikring forsynt av arbeidsgiver: Noen arbeidsgivere tilbyr helseforsikring som en fordel for sine ansatte. Disse planene kan være delvis eller fullt finansiert av arbeidsgiveren.
4. Out-of-pocket betalinger: Enkeltpersoner kan betale for helsetjenester direkte av egen lomme. Dette inkluderer egenbetalinger, egenandeler og andre kostnader knyttet til helsetjenester.
5. Veldeenhet og økonomisk bistand: Noen helsepersonell tilbyr veldedighetsomsorg eller rabatterte tjenester til enkeltpersoner som er uforsikret eller har lav inntekt. I tillegg er det ideelle organisasjoner som gir økonomisk bistand for å hjelpe folk med å betale for helsekostnader.
6. Internasjonale giverfond: I noen land kan internasjonale giverorganisasjoner gi midler til helseprogrammer eller prosjekter som tar sikte på å forbedre tilgangen og resultatene til helsetjenester.
7. Filantropiske donasjoner: Veldedige stiftelser og enkeltpersoner kan donere midler for å støtte spesifikke helsetiltak, for eksempel forskning, behandlingsprogrammer eller helseinfrastrukturprosjekter.
Kildene til helsemidler kan variere avhengig av land, helsevesen og individuelle forhold.