1. Positive resultater:
– En studie utført i 2018 med barn i alderen 8-12 år med ADHD viste signifikante forbedringer i oppmerksomhet og atferdssymptomer etter å ha fått TNS.
– En annen liten studie publisert i 2019 fant at TNS reduserte hyperaktivitet og impulsivitet hos barn med ADHD.
2. Begrenset bevis og små prøvestørrelser:
- Det er viktig å merke seg at disse studiene hadde små utvalgsstørrelser, noe som begrenser generaliserbarheten til funnene deres.
– Større kliniske studier med strengere design er nødvendig for å bekrefte effekten av TNS for ADHD hos barn.
3. Potensielle bivirkninger:
– Som enhver medisinsk intervensjon medfører TNS risiko for bivirkninger, selv om de typisk er milde og forbigående. Potensielle bivirkninger kan inkludere ubehag eller prikking på stimuleringsstedet, hodepine og kvalme.
– Langtidseffekter og sikkerhet ved langvarig TNS-bruk hos barn trenger spesifikt videre utredning.
4. Gjeldende behandlingsalternativer:
- Det er verdt å nevne at etablerte behandlingsalternativer for ADHD vanligvis involverer en kombinasjon av medisinering, atferdsterapi, pedagogisk tilrettelegging og opplæring av foreldre.
- Disse etablerte behandlingene har en robust evidensbase og anses som førstelinjealternativer før man utforsker nye intervensjoner som TNS.
Konklusjon:
Mens funnene fra innledende studier tyder på at TNS kan ha et visst potensial for å forbedre symptomer på ADHD hos barn, er ytterligere høykvalitetsforskning nødvendig for å bestemme effektiviteten, langsiktige utfall og optimale behandlingsparametere. Derfor er TNS foreløpig ikke ansett som en standardbehandling for barndoms ADHD på dette tidspunktet.