Helse og Sykdom
1. medisinsk historie: Helsepersonell vil spørre om personens medisinske historie, inkludert fysiske eller psykiske helsetilstander, utviklingsmilepæler og familiehistorie med ADHD eller andre relaterte psykiske helsetilstander.
2. Observasjonsvurdering: Helsepersonell kan observere individets oppførsel under evalueringen for å vurdere symptomer på ADHD, som hyperaktivitet, impulsivitet og problemer med å ta hensyn.
3. Intervjuer og spørreskjemaer: Både individet og deres foreldre eller omsorgspersoner kan bli intervjuet for å få informasjon om symptomer og atferd relatert til ADHD. Standardiserte spørreskjemaer og vurderingsskalaer kan også brukes til å vurdere ADHD-symptomer.
4. Psykologisk testing: Psykologisk testing kan utføres for å vurdere individets kognitive funksjon, oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og akademiske ferdigheter. Disse testene kan innebære standardiserte vurderinger, nevropsykologiske evalueringer og prestasjonsbaserte oppgaver.
5. Unntakelse av andre betingelser: Helsepersonell kan utelukke andre medisinske eller psykologiske tilstander som kan forårsake lignende symptomer som ADHD. Dette kan inkludere testing for syns- eller hørselsproblemer, problemer med skjoldbruskkjertelen eller lærevansker.
6. Differensialdiagnose: Helsepersonell vil skille ADHD fra andre psykiske helsetilstander som kan ha overlappende symptomer, som angst, depresjon, tvangslidelse (OCD) eller bipolar lidelse.
7. Diagnostiske kriterier: Helsepersonell vil bruke de diagnostiske kriteriene som er skissert i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) for å avgjøre om individet oppfyller kriteriene for ADHD. DSM-5 spesifiserer spesifikke kriterier knyttet til symptomer, varighet og innvirkning på daglig funksjon.
Det er viktig å merke seg at en grundig evaluering og diagnose av ADHD kan innebære flere avtaler og vurderinger for å nøyaktig vurdere individets symptomer og skille dem fra andre forhold.