1. Hudstikktest:Dette er den vanligste metoden som brukes for allergitesting. En liten mengde allergenekstrakt legges på huden, vanligvis på underarmen. Huden prikkes deretter med en liten nål for å la allergenet komme inn. Hvis en allergi er tilstede, vil en hevet, kløende støt utvikles ved stikkstedet i løpet av 15-20 minutter.
2. Blodprøve (Immunoglobulin E eller IgE-test):Denne testen måler mengden spesifikke IgE-antistoffer i blodet. IgE-antistoffer produseres av immunsystemet som respons på et allergen. Et høyt nivå av IgE-antistoffer spesifikke for en bestemt matvare kan indikere en allergi mot den maten.
3. Oral matutfordring:Denne testen involverer inntak av en liten mengde av det mistenkte allergenet under kontrollert medisinsk tilsyn. Det utføres vanligvis når hudstikkprøver og blodprøver gir usikre resultater eller når en reaksjon på en bestemt matvare er mistenkt, men ikke bekreftet. Testen utføres i gradvis økende doser av maten, mens man følger nøye med på eventuelle allergiske reaksjoner.
4. Elimineringsdiett og matutfordring:Dette innebærer å eliminere det mistenkte allergenet fra dietten i en periode (vanligvis 2-4 uker) og deretter gjeninnføre det for å se om symptomene dukker opp igjen. Denne metoden kan være nyttig for å identifisere matallergier når hudstikkprøver og blodprøver ikke er avgjørende eller ikke er mulig å utføre.
Valget av tester vil avhenge av individets spesifikke omstendigheter, symptomer og sykehistorie. Det er viktig å merke seg at matallergitesting bør utføres av en kvalifisert helsepersonell for å sikre nøyaktig tolkning av resultatene og hensiktsmessig behandling av allergier. Selvtesting eller forsøk på å diagnostisere matallergi uten riktig medisinsk veiledning anbefales ikke.