Hvordan diagnostiserer du vannkopper?

Diagnostisering av vannkopper innebærer en kombinasjon av fysisk undersøkelse og medisinsk historiegjennomgang. Her er trinnene som vanligvis tas av helsepersonell for å diagnostisere vannkopper (varicella-zoster-virusinfeksjon):

1. Gjennomgang av medisinsk historie:

- Helsepersonell vil spørre om pasientens symptomer, inkludert feber, hodepine og utseendet til utslettet.

- De vil også spørre om nylig eksponering for noen med vannkopper eller helvetesild (herpes zoster).

2. Fysisk undersøkelse:

– Helsepersonell vil undersøke pasientens hud for å vurdere utslettet.

- Vannkoppeutslett starter vanligvis på stammen og sprer seg deretter til ansikt, hodebunn, lemmer og til og med inne i munnen.

- Utslettet består av små, kløende, væskefylte blemmer (vesikler) som brytes opp og skorper over.

3. Laboratorietester:

– I noen tilfeller kan det være nødvendig med laboratorietester for å bekrefte diagnosen. Disse kan omfatte:

- Varicella-zoster virus (VZV) serologi: Denne blodprøven sjekker for tilstedeværelsen av antistoffer mot VZV, noe som indikerer en nåværende eller tidligere infeksjon.

- VZV-polymerasekjedereaksjon (PCR) test: Denne molekylære testen oppdager VZV-DNA i hudlesjonsprøver, og gir en definitiv bekreftelse på infeksjonen.

4. Differensialdiagnose:

- Helsepersonell kan vurdere andre tilstander med lignende symptomer, som meslinger, røde hunder, hånd-, fot- og munnsykdom, eller allergiske reaksjoner, for å utelukke alternative årsaker.

5. Unntakelse av andre betingelser:

- Noen andre medisinske tilstander, som eksem eller impetigo, kan etterligne utseendet og symptomene på vannkopper. Helsepersonell kan bestille ytterligere tester som hudpinner for å utelukke bakterielle infeksjoner.

6. Dokumentasjon og råd:

- Når en diagnose av vannkopper er etablert, vil helsepersonell dokumentere funnene og gi behandlingsanbefalinger, inkludert støttende tiltak som hvile, hydrering og medisiner for symptomlindring.

7. Kontaktsporing:

- Siden vannkopper er svært smittsomt, kan helsepersonell anbefale kontaktsporing for å identifisere og overvåke nærkontakt med den infiserte personen for å forhindre videre spredning av infeksjonen.

Det er viktig å konsultere en helsepersonell for en nøyaktig diagnose og riktig behandling av vannkopper, spesielt for personer med svekket immunsystem eller de med høyere risiko for komplikasjoner.