Helse og Sykdom
Minnekoding :Prosessen der informasjon mottas, behandles og lagres i hjernen.
Sanseminne: Lagrer informasjon for et kort øyeblikk, for eksempel syn eller hørsel.
Short-Term Memory (STM): Oppbevarer en begrenset mengde informasjon midlertidig, vanligvis i noen få sekunder eller minutter.
Langtidsminne (LTM): Lagrer informasjon over en lengre periode, og det er minnet vi vanligvis refererer til når vi snakker om minne.
2. Lagring:
Asosiative nettverk :Minner er lagret i sammenkoblede veier av nevroner kalt assosiative nettverk.
Distribuert lagring :Minner er ikke lagret på ett enkelt sted, men fordelt over hjernen.
Synaptiske endringer: Langtidshukommelsesdannelse er assosiert med styrking av synaptiske forbindelser mellom nevroner (kalt Long-Term Potentiation eller LTP) og svekkelse av forbindelser som ikke brukes ofte (Long-Term Depression eller LTD).
Nyronale kretser :Minner kan lagres innenfor avfyringsmønstrene til spesifikke nevronale kretsløp.
3. Henting:
Henting av minne :Prosessen med å få tilgang til lagrede minner.
Husk: Henter informasjon fra minnet uten eksterne signaler.
Gjenkjenning: Identifisere eller velge tidligere påtruffet informasjon når du møter en kjent stimulus.
Rekonstruksjon :Kombinere lagrede deler av informasjon for å gjenskape komplette minner.
4. Konsolidering:
Minnekonsolidering :Prosessen med å stabilisere nyervervede minner og flytte dem fra korttids- til langtidshukommelse.
Systemkonsolidering :Hippocampus antas å spille en nøkkelrolle i å konsolidere nye minner, og danne langtidsminner gjennom kommunikasjon med andre hjerneområder.
Proteinsyntese: Syntesen av nye proteiner ser ut til å være avgjørende for hukommelseskonsolidering.
Søvn :Søvn er avgjørende for minnekonsolidering, spesielt for deklarative (faktabaserte) minner.
5. Rekonsolidering:
Rekonsolidering av minne :Prosessen med å reaktivere et lagret minne og oppdatere eller endre det i lys av ny informasjon eller opplevelser.
Destabilisering og restabilisering :Reaktivering av minne "destabiliserer" minnet, og tillater modifikasjoner før minnet restabiliseres i en oppdatert form.
Innvirkning på læring :Rekonsolidering kan føre til enten styrking eller svekkelse av minner, påvirke minnegjenkalling og læringsevner.
6. Glemte:
Minneforfall :Minner kan forfalle eller blekne over tid når de ikke aktivt praktiseres eller besøkes på nytt.
Forstyrrelser :Proaktiv interferens oppstår når tidligere lært informasjon forstyrrer ny læring, mens retroaktiv interferens skjer når ny informasjon forstyrrer tilbakekallingen av tidligere lært materiale.
Amnesi :Hjerneskade eller nevrologiske forhold kan føre til hukommelsestap, der individer har problemer med å skape nye minner eller hente lagrede minner.