Å få et overblikk over hvordan depresjon påvirker studenter er ikke vanskelig, men spesifikke tall kan variere avhengig av undersøkelsen. Likevel er det liten uenighet blant psykiske helsepersonell om at depresjon øker blant studenter. Hvordan man når dem er utfordringen, noe som gjør en innsiktsfull analyse av statistiske trender enda viktigere for rådgivere, psykologer og andre fagfolk.
Å håndtere akademisk press, økonomisk belastning og relasjonsproblemer kan ta stor toll på studenter i overgangen til voksne ansvar. Disse trendene speiler seg i mange undersøkelser, som en AP-MTVu-undersøkelse fra mai 2009 gjennomført av Edison Media Research. Ni prosent av deltakerne ble vurdert som i risikogruppe for alvorlig og moderat depresjon. Mer enn 42 prosent hadde følt seg deprimert i minst flere dager de siste ukene.
AP-MTVu-undersøkelsen avdekket andre bekymringsverdige funn. Blant de som innrømmet moderat til alvorlig depresjon, hadde nettopp over en fjerdedel mottatt en psykisk helse-diagnose. Likevel hadde knapt en tredjedel av denne gruppen fått noe støtte eller behandling fra psykiske helsepersonell siden studiestart. I tillegg var nesten halvparten av den moderate gruppen uoppmertsam på rådgivningstilbud på campus.
Sett i lang perspektiv har studenters angst- og depresjonsnivåer økt vesentlig de siste årene. Ifølge en nasjonal undersøkelse blant rådgivningssenterledere fra 2004, rapporterte 86 prosent en betydelig økning i studenter med alvorlige psykiske problemer. Faktisk er 18–24-års alderen den gjennomsnittlige debutalderen for mange psykiske lidelser, ifølge Psych Central (august 2008).
Interessen for reseptbelagte medisiner er en annen indikator på depresjon blant studenter. I 2005 så 92 prosent av ledere for studenterådgivningssentre flere nye studenter på psykiatriske medisiner. Stemningsstabilisatorer som Prozac – den mest resepterte medisinen på campus – har gjort det mulig for mange studenter med alvorlige psykiske lidelser å studere. Uten støtte forblir det vanskelig å mestre studentlivets unike press.
Å nå studenter krever å håndtere hovedgrunnen til at de ikke søker profesjonell hjelp. Blant studenter i denne kategorien fremkom skam som største hinder, ifølge en studie fra 2006 sitert i Psych Central. Kun 23 prosent sa de ville følt seg komfortable med at en venn visste at de søkte hjelp for emosjonelle problemer. Disse resultatene antyder at studentrådgivningstjenester står overfor en stor utfordring.
Depresjon
Forståelse og behandling av behandlingsresistent depresjon: En omfattende guide
Øk serotonin naturlig: Matvarer for stemning og velvære
Forstå og håndtere depresjon hos eldre