Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forståelse og behandling av reaktiv depresjon: En guide

Hva er reaktiv depresjon?

Reaktiv depresjon, også kalt tilpasningsforstyrrelse med depresivt humør, er en mild til moderat depresjon som oppstår som direkte følge av en stressende hendelse eller situasjon. I psykiatrien brukes diagnosen «tilpasningsforstyrrelse» som et siste utvei – hvis pasienten oppfyller kriterier for en annen lidelse (f.eks. major depresjon), vil den diagnostiseren fremfor alt bli brukt. Reaktiv depresjon er vanligvis tidsbegrenset og forsvinner ofte innen seks måneder med riktig behandling.

Kognitiv atferdsterapi (KBT)

KBT bygger på premisset at det ikke er hendelsen selv som skaper stress, men pasientens oppfatning av den. Ifølge kognitiv terapi er det forvrengte tenkemønstre som forårsaker psykisk lidelse. En depresjon rammer ofte måten man tolker impulser på: positive, negative eller nøytrale hendelser blir sett som negative. Eksempel: En pasient som får en «god nok» jobbvurdering, fokuserer på at den ikke var «eksepsjonell» og frykter for å miste jobben. Målet med KBT er å identifisere og utfordre disse forvrengte tankene, slik at pasienten gradvis lærer å se situasjoner mer realistisk og positivt.

Interpersonell terapi (IPT)

Fordi reaktiv depresjon ofte er knyttet til konkrete interpersonelle konflikter (skilsmisse, dødsfall, forræderi, familiestrid, arbeidsrelaterte problemer), er IPT en ofte anbefalt behandling. IPT er en korttidsbehandling (typisk 12–16 timer) som fokuserer på én eller to nøkelproblemer i relasjoner. Terapien handler om å forstå problemet, akseptere situasjonen og finne nye måter å håndtere relasjonen på. Etter som utløsende stressorfaktor er kjent ved diagnosetidspunkt, kan behandlingen ofte rette seg mot en løsning eller aksept av denne stressoren.

Medikamentell behandling

Antidepressiva (SSRI som f.eks. sertralin/Zoloft, fluoksetin/Prozac) er sjelden førstevalsbehandling ved mild til moderat reaktiv depresjon, da risikoen for bivirkninger og avhengighet ofte veier tungere enn fordelene. Likevel kan legen vurdere medikamenter i visse tilfeller, f.eks. hvis symptomer er svært påfallende eller varer lenge. Vanlige bivirkninger: kvalme, svimmelhet, tretthet, seksuelle problemer. Beslutning om medikamenter bør alltas tas i samråd med lege/psykiater.

Oppsummering: Reaktiv depresjon er en forståelig reaksjon på livskriser. Med terapi (KBT/IPT) og evt. midlertidig medisinsk støtte, har de aller fleste god prognose for full restitusjon.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt