Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forstå depresjon: En psykoanalytisk perspektiv

Stemningslidelser påvirker 9,5 prosent av USA's befolkning. Psykoanalytisk teori undersøker de underliggende mentale prosessene i sinnet (dvs. det det, over-ego og ego) som fører til stemningslidelser som depresjon.

Sigmund Freud

Ofte omtalt som faren til psykoanalytisk teori, definerte Freud depresjon i form av en person som opplever et reelt eller innbildet tap. Som et resultat kan en person utvikle skyld, skam eller selvhat og til slutt skylde seg selv.

Konflikter

Når en person utvikler skam eller skyld som resultat av et oppfattet «tap», kan det ofte føre til at hun bærer uoppløste konflikter gjennom livet som negativt kan påvirke relasjoner. En gang hun utvikler interne og interpersonlige konflikter, faller selvfølelsen og depresjon truer.

Sorg og melankoli

Freuds Sorg og melankoli, publisert i 1917, formet videre hans syn på depresjon. Ifølge Freud, oppstod tapet av et «objekt» hos en depressiv individ på grunn av umedvittige interne prosesser, mens sorg over et «tap» objekt (dvs. døden til en kjær) var mer ekstern og medvittig. Derfor tvinger melankoli eller depresjon en persons ego til å bli i en tilstand av flux eller selvindusert purgatorium (dvs. tap av selvet).

Karl Abraham

En tysk psykoanalytiker og elev av Sigmund Freud, Abraham anså depresjon som et resultat av fiksering som kan oppstå under en persons psykosexuelle utvikling. For eksempel, hvis et barn utvikler en oral fiksering i barndommen, ville det være en større sannsynlighet for depresjon i senere livet.

Melanie Klein

En pioner innenfor objektforholdsteori, mente psykoanalytiker Melanie Klein at en person utviklet depresjon på grunn av en uevne til å slippe følelsen av det initiale reelle eller innbildete tapet av et objekt. Hvis en person ikke kan løse følelsen av tap, blir ego nødt til å bruke forsvarssmekansismer (dvs. fornæktelse eller «splitting»).

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt