Alle kan forklare depresjon etter å ha lært flere nøkkelfakta om denne psykiske helselidelsen. Årsakene, typene og behandlingsalternativene er alle viktige for å forstå hvordan noen blir depressiv og hva de kan gjøre for å komme ut av det.
Start med grunnleggende: Hva er depresjon? Depresjon er en biologisk sykdom som vanligvis kjennetegnes av følgende symptomer: konstant tristhet, irritabilitet, håpløshet, insomni, tretthet, følelser av verdiløshet eller skyld, vekstendring, vanskeligheter med å konsentrere, og tap av interesse for vanlige aktiviteter. I sjelne tilfeller kan depresjon også forårsake tanker om og/eller forsøk på å begå selvmord, angst, agitasjon og panikkangst. Den påvirker 34 millioner voksne i USA på et eller annet tidspunkt i løpet av livet deres.
Årsakene: Ingen enkelt årsak er bestemt for pasienter med depresjon, selv om det har potensial til å være genetisk, biokjemisk, miljømessig og/eller psykososial. Å være kvinne dobbler likevel sannsynligheten for å utvikle sykdommen.
Typene: Stor depresjon (MDD) diagnostiseres hos pasienter som har minst fire av de nevnte symptomer pluss depressiv stemning daglig i to uker, selv om de fleste har MDD i seks måneder eller mer. Dystymi er en mildere depresjon kjennetegnet av generell "mørkhet" og varer i gjennomsnitt to år. Etterfødselsdepresjon kan utvikles hos kvinner etter å ha fått barn, som vanligvis får mødre til å føle seg triste, irritable og/eller sinte i noen uker. Sesongavhengig affektiv lidelse (SAD) kjennetegnes av følelser av tristhet i en bestemt sesjon. Depressive symptomer forekommer også hos pasienter med bipolar lidelse, sykling med perioder av mani.
Behandlingen: Mange depresjonspasienter behandles med samtaleterapi først, etterfulgt muligens av urterapi og reseptbelagte medikamenter, hvis nødvendig. Antidepressiva regulerer pasientens stemning ved å virke på hjnernes nevrotransmittere, som serotonin, epinefrin og dopamin.
Medikamentene: Medikamentalternativer inkluderer flere klasser antidepressiva, selv om SSRI-er (selektive serotonin-reopptakshemmere) og SNRI-er (serotonin-norepinefrin-reopptakshemmere) er de mest vanlige. Celexa, Lexapro, Prozac og Zoloft er vanligvis foreskrevne SSRI-er; Effexor og Cymbalta er typisk foreskrevne SNRI-er.