Hvordan hjernen bruker glukose

Hjernen bruker glukose, eller sukker, som sin hovedbrenselkilde. Faktisk forbrukes mer enn 60 % av glukosen som strømmer gjennom blodet av hjernen. Den gjør glukose brukbar gjennom en serie trinn, der et enkelt missteg kan forhindre hjernen i å få næringstoffet. Når hjernen ikke får nok glukose, kan den bli forstyrret og skadet. Diabetes, når den ikke kontrolleres riktig, kan interferere med hjernens glukosemetabolisme og til slutt påvirke hjernefunksjonen. Dette er grunnen til ukontrollert diabetes kan være indirekte knyttet til mange lidelser knyttet til hjernefunksjon, og det antas at Alzheimers sykdom kan representere en tredje form for diabetes.

For å metabolisere glukose i hjernen, eller utføre cerebral glukosemetabolisme, kreves en kompleks, flertrinnsprosess der sukkeret transporteres inn i hjernen – bryter den velbeskyttede blod-hjerne-barrieren, konverteres til en annen substans, fullfører en serie kjemiske reaksjoner, og til slutt oksideres til karbondioksid og vann for full utnyttelse som energi.

Den diabetiske hjernen

Diabetes kjennes på evnen til kroppen til å produsere og/eller regulere insulin, et hormon som kontrollerer når og hvordan kroppen bruker blodsukker. Det kan være perioder da kroppen har for mye glukose, men musklene – og hjernen – sulter etter energi fordi insulin ikke fungerer riktig. Hjernen trenger riktig mengde glukose som pumpes jevnt for å fungere optimalt. Ellers glir den inn i merkbar kognitiv nedgang.

Farer ved nedsatt cerebral glukosemetabolisme

Meget lave glukosenivåer kan sette diabetikere i en farefull tilstand. De er mer utsatt for såkalte «diabetiske ulykker» som inkluderer mindre kognitive forstyrrelser som hjerne-tåke eller glemskhet, til mer alvorlige hendelser som å bli besinnløs mens man kjører. Uten riktig behandling for å regulere insulin, kan diabetikere lide av alvorligere hjerneproblemer inkludert hukommelsestap og hjerneblødning (stroke).

Forskning om hjernen og nedsatt glukosemetabolisme

Hos personer uten diabetes kan hjernen kompensere for midlertidige perioder med lavt blodsukker. Det skjer med alle. Vi overarbeider og spiser for lite, og selv om vi kan bli svimmel, hjelper hjernen seg selv ved å transportere glukose inn i hjernen, med spesielle transportører. Hjernen bruker ikke insulin men avhenger likevel av blodglukose for energi. Den registrerer når kroppens glukoseforsyning er lav og lager mer av disse transportørene. I en diabetisk hjernen fungerer ikke denne mekanismen.

Funksjoner påvirket av problemer med cerebral glukosemetabolisme

I en kanadisk studie hadde diabetikere som gjennomgikk en mental funksjonstest, milde men merkbare kognitive problemer. De hadde normal oppfattelseshastighet og reaksjonstid, men var tregere på tester som krevde at de var raske og presise i bearbeidelse av ny verbal informasjon. Heldigvis viser forskning til dato at med behandling kan disse milde forstyrrelsene bli innskrenket. Problemet er at det er millioner av mennesker, nesten en fjerdedel av alle tilfeller, med udiagnostisert diabetes. Jo lengre sykdommen går ubehandlet, jo høyere risiko har man for alvorlig kognitiv nedgang forbundet med nedsatt cerebral glukosemetabolisme.