Diabetikere tar insulin fordi kroppene deres ikke naturlig produserer nok av det til at de skal overleve. Hos mennesker uten diabetes produserer spesialiserte celler i bukspyttkjertelen insulin som svar på kroppens behov. Ved å sprøyte seg selv med insulin, tar diabetikere i utgangspunktet over jobb for bukspyttkjertelen.
Insulin produseres naturlig av kroppen som en måte å regulere mengden sukker i blodstrømmen. Dens jobb er å «holde nivået av sukker i blodstrømmen innenfor et normalt område», ifølge Mayo Clinic. Etter du spiser, går sukker inn i blodstrømmen din i form av glukose, som tjener som kroppens primære energikilde. Insulin flytter sukkeret ut av blodstrømmen og inn i kroppens mange celler, der energien settes i verk.
Hvis du har Type 1 diabetes, produserer bukspyttkjertelen din ikke lenger insulin. Hvis du har Type 2 diabetes, produserer kroppen din enten ikke nok insulin eller klarer ikke å bruke det riktig. Hvis du har Type 2, vil du sannsynligvis ikke trenge å ta insulin med mindre andre behandlinger feiler.
Insulin kan ikke tas som en pille fordi det ville bli brutt ned av fordøyelsesprosessen. I stedet må det injiseres inn i blodstrømmen flere ganger daglig, med doser avhengige av faktorer som kosthold, trening og stress. Leveringssystemer har blitt stadig mer sofistikert. For eksempel kan en insulinpumpe festes til kroppen som infuserer insulin gjennom en kateter under huden. Pumpen kan programmeres til å levere varierende doser insulin.
Insulin kommer i ulike former. Rasktverkende insulin begynner å virke fem minutter etter at det er injisert og er effektivt i to til fire timer. Vanlig insulin begynner å virke 30 minutter etter injeksjonen og varer i tre til seks timer. Intermediært verkende insulin begynner å virke to til fire timer etter injeksjon, men det blir i blodstrømmen i 12 til 18 timer. Langtidsverkende insulin blir effektivt i seks til 10 timer og fortsetter å virke over en 24-timers periode.
Før insulin ble oppdaget, var diabetes «en fryktet sykdom som med sikkerhet førte til døden», ifølge Nobelstiftelsen. Dr. Frederick Banting, en kanadisk kirurg, og hans team mottok Nobelprisen i 1923 for deres vellykkede eksperimenter med insulin. I starten ble insulin hentet fra bukspyttkjerteler av kuer og griser. Takket være fremskritt i DNA-teknologi, produserer farmasøytiske selskaper nå insulin.