Hyperglykemi
Hyperglykemi, eller høyt blodsukker, kan forekomme hos kritisk syke pasienter på grunn av en rekke faktorer, inkludert:
* Stressrespons: Kroppens stressrespons frigjør hormoner som kan øke blodsukkernivået.
* Insulinresistens: Insulin er et hormon som hjelper cellene med å bruke glukose til energi. Kritisk syke pasienter kan utvikle insulinresistens, noe som gjør det vanskelig for cellene deres å bruke glukose.
* Glukoseadministrasjon: Kritisk syke pasienter kan få glukoseholdige væsker eller medisiner, som kan bidra til hyperglykemi.
Hypoglykemi
Hypoglykemi, eller lavt blodsukker, kan også forekomme hos kritisk syke pasienter. Dette er fordi kritisk syke pasienter kan ha problemer med å spise, noe som kan føre til lavt blodsukkernivå. I tillegg kan kritisk syke pasienter ta medisiner som kan gi lavt blodsukker, som insulin.
Konsekvenser av hyperglykemi og hypoglykemi
Hyperglykemi og hypoglykemi kan begge ha alvorlige konsekvenser, inkludert:
* Hyperglykemi:
* Økt risiko for infeksjon
* Forsinket sårtilheling
* Organskade
* Døden
* Hypoglykemi:
* Anfall
* Koma
* Døden
Overvåking av blodsukker
Nøye overvåking av blodsukker er viktig for tidlig oppdagelse og behandling av hyperglykemi og hypoglykemi. Ved å overvåke blodsukkeret kan helsepersonell foreta justeringer av pasientens behandlingsplan etter behov for å opprettholde normale blodsukkernivåer.
Mål blodsukkerområde for kritisk syke pasienter
Målområdet for blodsukker for kritisk syke pasienter er 140-180 mg/dL. Dette området er basert på studier som har vist at pasienter med blodsukkernivåer innenfor dette området har lavere risiko for å utvikle komplikasjoner.
Hvor ofte skal du overvåke blodsukkeret
Hyppigheten av blodsukkerovervåking avhenger av pasientens tilstand. Kritisk syke pasienter som har høy risiko for hyperglykemi eller hypoglykemi kan trenge blodsukkeret overvåket så ofte som hver time. Andre kritisk syke pasienter kan trenge at blodsukkeret overvåkes sjeldnere, for eksempel hver 2.-4. time.
Hvem bør overvåke blodsukkeret?
Blodsukker bør overvåkes av helsepersonell som er opplært i riktig teknikk. Dette inkluderer sykepleiere, leger og farmasøyter.