Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Blodsukkerovervåking hos kritisk syke pasienter: Risikoer, mål og behandling

Kritisk syke pasienter står med høy risiko for både hyperglykemi og hypoglykemi, hver med alvorlige konsekvenser. Nøye glukoseovervåking er essensiell for intensivpleie.

Hyperglykemi ved kritisk sykdom

Årsaker:

  • Stressrespons: kortisol, katekolaminer, glukagon ↑ → glykoneogenese, insulinresistens
  • Eksogen glukose: IV-væsker, ernæring, medikamenter
  • Medikamentøse effekter: steroidar, vasopressorer

Konsekvenser: Økt infeksjonsrisiko, forsinket sårheling, organdysfunksjon, økt mortalitet

Hypoglykemi ved kritisk sykdom

Årsaker:

  • Redusert munndig inntak
  • Insulin/insulinsekretagoger
  • Levre/nyresvikt som påvirker glykoneogenese
  • Sepsis, binyresvikt

Konsekvenser: Kramp, koma, nevrologisk skade, død

Evidensbaserte mål og overvåking

  • Målområde: 140–180 mg/dL (ifølge ADA/SCCM-retningslinjer)
  • Frekvens: q1–2t for høy risiko (insulininfusjon, ustabil); q4t for stabile
  • Metoder: Arteriell linje (gullstandard), kapillær (point-of-care), kontinuerlig glukoseovervåking (opphavende)
  • Hvem overvåker: Intensivsykepleiere, leger, farmasøyter (protokoll-drevet)

Protokollert insulinbehandling med hyppig overvåking reduserer både hyper- og hypoglykemi, og forbedrer utfall.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt