Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Stress demper insulinsekretsjon: Sympatiske og HPA-akse mekanismer

Akutt stress hemmer insulinfrigivelse for å prioritere glukosetilgjengelighet for «kjemp-eller-flykt.» To parallelle baner medierer denne metaboliske skiftet.

1. Sympatisk nervesystem (SNS)

  • Stress → hypothalamus → ryggmarg → binyremedulla + sympatiske nerver.
  • Epinfrin (binyren) + norepinfrin (nervendeut) binder β-adrenerge reseptorer på pankreas β-celler.
  • β₂-stimulering → ↑ cAMP → ↑ K⁺-effluks → hyperpolarisering → ↓ Ca²⁺-influks → ↓ insulin-eksocytose.
  • α₂-stimulering (også) → ↓ cAMP → hemmer insulin videre.

2. HPA-akse

  • CRH (hypothalamus) → ACTH (hypofyse) → Kortisol (binyrerkortex).
  • Kortisol-effekter:
    • ↑ Lever glukoneogenese/glykogenolese → ↑ blodglukose.
    • ↓ Perifer glukoseopptak (insulinresistens i muskler/fett).
    • ↓ β-celle insulinsekretsjon (genomisk & ikke-genomisk).
    • ↑ Lipolyse → FFAs → videre insulinresistens.

Metabolsk resultat

Hyperglykemi + hypoinsulinemi → drivstoff for hjerne, hjerte, skjelettmuskulatur under trussel.

Kronisk stress konsekvenser

  • Vedvarende kortisol → viszeralt fedme, insulinresistens, β-celle uttømming → type 2 diabetes.
  • SNS-overaktivitet → hypertensjon, dyslipidemi.

Klinisk perle

Stress-hyperglykemi hos innlagte pasienter predikerer dårlige utfall. Insulinprotokoller ofte nødvendig selv uten diabetes-historikk.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt