1. Insulin og glukagon:
- Insulin, produsert av bukspyttkjertelen, hjelper cellene med å absorbere glukose fra blodet og lagre det som glykogen (i lever og muskler) eller fett (fettvev).
- Glukagon, også produsert av bukspyttkjertelen, motvirker insulins handlinger og stimulerer leveren til å omdanne lagret glykogen tilbake til glukose, noe som øker blodsukkernivået.
2. Glukosehomeostase:
- Når blodsukkernivået stiger etter et måltid, frigjør bukspyttkjertelen insulin. Insulin binder seg til celler i hele kroppen, slik at glukose kan komme inn og brukes til energi eller lagres som glykogen.
- Når blodsukkernivået synker, reduserer bukspyttkjertelen insulinproduksjonen og frigjør glukagon. Glukagon signaliserer leveren til å frigjøre lagret glukose i blodet, og bringe glukosenivået opp igjen.
3. Tilbakemeldingsmekanismer:
– Kroppen overvåker konstant blodsukkernivået gjennom spesialiserte celler kalt betaceller i bukspyttkjertelen.
- Hvis blodsukkernivået er høyt, frigjør betacellene insulin, og utløser en negativ tilbakemeldingssløyfe for å senke glukosenivåene.
- Omvendt fører lave blodsukkernivåer til at betacellene reduserer insulinsekresjonen og frigjør glukagon, noe som bringer glukosenivået opp igjen.
4. Leverglukoseproduksjon og -bruk:
- Leveren spiller en avgjørende rolle for å opprettholde glukosehomeostase. Den kan lagre glukose som glykogen og frigjøre glukose ved behov.
- Når blodsukkernivået er lavt, kan leveren omdanne lagret glykogen til glukose gjennom en prosess som kalles glykogenolyse.
- I tillegg kan leveren produsere glukose fra ikke-karbohydratkilder, som aminosyrer og fett, i en prosess som kalles glukoneogenese.
5. Perifert glukoseopptak:
- Vev som skjelettmuskulatur og fettvev spiller også en rolle i glukosekontrollen.
- Insulin stimulerer transporten av glukose inn i disse vevene, og fremmer deres opptak og utnyttelse.
6. Hormonelle påvirkninger:
- Visse hormoner, som epinefrin (adrenalin), kortisol og veksthormon, kan påvirke blodsukkernivået.
– Disse hormonene kan stimulere nedbrytningen av glykogen og frigjøre glukose til blodet, og motvirke effekten av insulin.
Hos friske individer fungerer disse mekanismene på en koordinert måte for å opprettholde blodsukkernivået innenfor et smalt område, og sikrer riktig funksjon av celler og vev i hele kroppen.