Insulinresistens (IR) er en metabolsk tilstand hvor celler – primært muskler, fett, og lever – responderer dårlig på insulin, og krever høyere insulin nivåer for å opprettholde normal blodglukose. Den forutsetter type 2 diabetes med år og er en kjernedel av metabolsk syndrom.
Risikofaktorer
- Fedme, spesielt viszeral fett
- Fysisk inaktivitet
- Genetikk/familiehistorie av type 2 diabetes
- Aldring; etnisitet (Sør-asiatisk, Hispanic, Svart, urfolk høyere risiko)
- PCOS, NAFLD, obstructiv søvnapné
- Legemidler: glukokortikoider, antipsykotika, proteaseinhibitorer
Kliniske spor
- Acanthosis nigricans (fløyte hyperpigmentering: nakke, aksler, lyske)
- Hudtags
- Sentral fedme (liv >102 cm menn, >88 cm kvinner)
- Hypertensjon, dyslipidemi (høy triglycerider, lav HDL)
- Fasting glukose 100–125 mg/dL eller HbA1c 5.7–6.4% (prediabetes)
Diagnostikk
- HOMA-IR: (Fasting Insulin × Fasting Glukose) / 405; >2.5 tyder på IR
- Fasting insulin >12 μU/mL (lab-avhengig)
- OGTT med insulin nivåer (forskningsstandard)
Reverseringsstrategier (Livsstil først)
- Vekttap: 5–10% kroppsvekt → stor IR forbedring.
- Træning: 150+ min/uke aerob + 2×/uke motstand; forbedrer IR uavhengig av vekttap.
- Kosthold: Lav glykemisk indeks, høyt fiber, middelhavskost/plantebasert; begrens raffinerte karbohydrater, tilsettet sukker, mettet fett.
- Søvn: 7–9 timer; behandle søvnapné.
- Farmakoterapi (hvis indikert): Metformin, GLP-1 reseptor agonist, tiazolidindioner, SGLT2 inhibiterer.
Insulinresistens er reversibel, spesielt når adressert tidlig. Livsstilsendring er fundamentalt; legemidler er tillegget.