Diabetes mellitus (Type 1, Type 2, og andre spesifikke typer) oppfyller hvert kriterium for en kronisk sykdom: ubestemt varighet, irreversibel patofysiologi, systemiske komplikasjoner, og krav om kontinuerlig aktiv forvaltning.
Seks definerende karakteristika
- Permanens: Beta-celle-ødeleggelse (T1D) eller progressiv insulinresistens/beta-celle-svikt (T2D) reverserer ikke spontant. Remisjon (T2D) ≠ kur – resitiv er typisk uten vedvarende intervensjon.
- Metabolsk dysregulering: Kronisk hyperglykemi driver glykering (AGEs), oksidativ stress, PKC-aktivering, polyol-bane-fluks, heksosamin-bane – skader vaskulatur og nerv.
- Multisystemkomplikasjoner:
- Makrovaskulær: KHK, hjerneslag, PAD (2–4 ganger risiko)
- Mikrovaskulær: Retinopati (blindhet), Nefropati (ESRD), Nevropati (ulcus, amputasjon, gastroparese)
- Daglig selvforvaltningsbyrde: Glukoseovervåkning (CGM/BGM), medisintitrering (insulin/orale), karbohydrattelling, hypoglykemiforebygging, sykdomsdagsregler, enhetsstyring.
- Livsstilsintegrasjon: Hvert måltid, aktivitet, reise, sykdom, stressor krever diabetes-kalkulus. Ingen «dager fri».
- Livskvalitets-påvirkning: Diabetes-distress (30–40 %), depresjon (2x generelt), angst, finansiell toksisitet (insulinkostnader), stigma.
Men: Det er håndterbart
DCCT/EDIC (T1D) og UKPDS (T2D) beviste at intensiv kontroll reduserer komplikasjoner med 35–76 %. Moderne verktøy (CGM, pumper, GLP-1/SGLT2, lukket-løkke) gjør mål mer oppnåelige. Livslang partnerskap med endokrinologi, diabetesopplæring og primær omsorg er standarden.
Kronisk betyr ikke hoppeløst. Det betyr «hver dag teller».