Hva er Barretts øsofagus?
En forandring (metaplasi) av den normale skivepitel-celle typen i nederste del av strupen (øsofagus) til cylindrical epitel (som i tarmen) som svar på kronisk syre- og gallesyrerefluks (GERD). Det er en *forstadium* til øsofagusadenokarsinom.
Årsaker og risikofaktorer
- Kronisk GERD: Hovedårsak. Syre/billesyre skader slemhinne over tid.
- Demografisk: Menn > kvinner (2–3:1), debuttypisk 50–70 år (men sykdommen startet tidligere).
- Overvekt/tyngde (BMI >30): Øker intraabdominnell trykk → reflux.
- Røyking: Reduserer sfinktertrykk, skader slemhinne.
- Hiatushernie: Ofte samværende.
- Genetisk sårbarhet: Familiær klumping observert.
Symptomer
- Ofte *samme* som GERD: Hjertebrenning, sur oppgytelse, magesmerter, svelgingsvansker.
- Noen har *ingen* symptomer ("silent reflux") – oppdaget tilfeldig ved gastroskopi.
Diagnose
- Gastroskopi (øsofagus-gastro-duodenoskopi): Visuell identifisering av salmon-farget slemhinne som strekker seg oppover fra Z-linjen.
- Biopsier (protokoll: Seattle-protokollen – 4 kvadrater per 1–2 cm): Bekrefter intestinal metaplasi (goblet-celler). Gradering: Ingen dysplasi, lavgradig dysplasi, høygradig dysplasi, intramukøs adenocarcinoma.
- Ingen blodprøve eller bildeundersøkelse kan stille diagnosen alene.
Behandling og overvåkning
- Ingen dysplasi: Høydosert PPI (esomeprazol 40 mg x 2) + livsstil. Kontroll-gastroskopi hver 3–5 år.
- Lavgradig dysplasi: PPI + endoskopisk ablasjon (RFA – radiofrekvensablasjon) eller tett oppfølging (6–12 mnd).
- Høygradig dysplasi / tidlig kreft: Endoskopisk reseksjon (EMR/ESD) + RFA, eller kirurgi (øsofagektomi).
- Kirurgi (fundoplikasjon): Kan redusere reflux, men *ikke* dokumentert å redusere kreftsrisiko alene.
Kreftsrisiko
Årlig risiko for adenocarcinoma ved *ingen dysplasi*: ~0,1–0,3 %. Ved høygradig dysplasi: 6–19 % per år. Derfor er overvåkning avgjørende.
Livsstilsråd
Samme som for GERD: Vektreduksjon, høyt hodeende, unngå utløsere, røykeslutt, mindre måltider, ikke late måltider.