Bakgrunn
Ulike bakterietyper (enteriske patogener) kan forårsake tarmsykdommer. For å diagnostisere infeksjon må klinsk laboratorie skille mellom sykdomsfremkallende bakterier og normal tarmflora. Metoder: bakteriekultur, immunologiske tester, spesielle fargingsmetoder, karbohydratbruks-tester.
Bakteriekultur
- fortsatt "gullstandard" (mest pålitelig) for å identifisere bakterier fra avføringsprøve. Liten del av prøve plasseres i petriskåler med ulike næringsmedier. Identifiserer bakterietype basert på næringbehov og hvor de vokser.
Immunologiske tester
- Antistoffer spesifikke for visse bakteriearter. Del av avføringsprøve på objektglass, antistoffløsning tilsettes. Hvis bakterien antistoffene retter seg mot er til stede → klumping (agglutinasjon).
Spesielle fargingsmetoder
- Ulike bakterier farger annerledes og har ulike former under mikroskop. Klassisk: Gram-farging. De fleste "gode" tarmbakterier er Gram-negative (rosa). Mange "onde" (f.eks. Clostridium) er Gram-positive (lilla).
Karbohydratutnyttelse
- Ulike bakterier bruker ulike kulhydrater (sukkerer). Tester hjelper med å påvise og identifisere bakterier. Små avføringsprøver i rør med ulike kulhydrater. Når bakterier bruker kulhydrater, endrer avfallsprodukter syregraden i rørene → fargeendring.
Molekylærbiologiske tester
- Neste generasjon tester for alle bakterier (tarm eller andre): "molekylærbiologi". Tester for tilstedeværelse av bakteriens genetiske materiale. Mange ganger vokser ikke bakterier i petriskåler pga. feilhåndtering ved prøvetaking. Molekylærbiologiske tester krever bare genetisk materiale i prøven, ikke levende bakterier.