1. Bikarbonatsekresjon: Bukspyttkjertelen skiller ut bikarbonationer (HCO3-) inn i tolvfingertarmen, som er den første delen av tynntarmen. Disse bikarbonationene hjelper til med å nøytralisere den sure chymen (delvis fordøyd mat) som kommer inn i tolvfingertarmen fra magen.
2. Sekretinhormon: Tilstedeværelsen av sur chyme i tolvfingertarmen stimulerer frigjøringen av et hormon som kalles sekretin. Sekretin virker på bukspyttkjertelen og stimulerer utskillelsen av bikarbonatrik væske, som bidrar til å nøytralisere det sure materialet ytterligere.
3. Enterisk nervesystem: Det enteriske nervesystemet, som kontrollerer fordøyelsessystemet, spiller også en rolle i å nøytralisere surt materiale. Det stimulerer frigjøringen av hormoner og andre stoffer som bidrar til å regulere utskillelsen av bikarbonat og sammentrekningen av musklene i fordøyelseskanalen.
4. Slimelag: Slimhinnen i tolvfingertarmen og resten av tynntarmen er beskyttet av et slimlag. Dette slimlaget bidrar til å beskytte tarmcellene mot den sure chymen og gir et alkalisk miljø som er mer gunstig for fordøyelsen og absorpsjonen av næringsstoffer.
5. Lever og nyrer: Leveren og nyrene spiller også en rolle i å nøytralisere surt materiale i kroppen. De hjelper til med å regulere syre-basebalansen i blodet ved å skille ut overflødige hydrogenioner (H+) og beholde bikarbonationer.
Disse mekanismene jobber sammen for å nøytralisere det sure materialet som forlater magen og skape et mer alkalisk miljø i tynntarmen, noe som er nødvendig for riktig fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer.