1. Epitelbarriere:
- Det innerste laget av tolvfingertarmen består av en spesialisert epitelcelleforing. Disse cellene danner tette forbindelser, og skaper en fysisk barriere som hindrer tilbakestrømning av surt mageinnhold inn i tolvfingertarmen.
2. Slimelag:
- Begerceller i tolvfingertarmens epitel skiller ut et tykt, alkalisk slim som kler tarmens lumen. Dette slimlaget fungerer som en beskyttende barriere, nøytraliserer magesyrer og forhindrer direkte kontakt med duodenalcellene.
3. Bikarbonatsekresjon:
- Bukspyttkjertelen, et viktig fordøyelsesorgan som er nært knyttet til tolvfingertarmen, spiller en avgjørende rolle for å beskytte den mot surhet. Bukspyttkjertelen skiller ut en væske rik på bikarbonationer (HCO3-) inn i tolvfingertarmen. Bikarbonat fungerer som et alkali, og nøytraliserer den sure chymen (delvis fordøyd mat blandet med magesaft) når den kommer inn i tynntarmen.
4. Sekretinhormon:
- Tilstedeværelsen av sur chyme i tolvfingertarmen stimulerer frigjøringen av hormonet sekretin fra spesialiserte celler i tolvfingertarmen. Sekretin fremmer bukspyttkjertelen til å øke bikarbonatsekresjonen, noe som ytterligere forbedrer nøytraliseringen av magesyrer.
5. Enterisk nervesystem:
- Duodenums enteriske nervesystem (en del av det autonome nervesystemet) spiller en rolle i å koordinere beskyttende reflekser. Når den utsettes for sure forhold, kan tolvfingertarmen initiere lokale muskelsammentrekninger som bremser bevegelsen av chyme, noe som gir mer tid til nøytralisering.
6. Prostaglandiner:
– Duodenalslimhinnen produserer prostaglandiner, hormonlignende stoffer som har ulike beskyttende funksjoner. De bidrar til å opprettholde blodstrømmen til duodenalslimhinnen og stimulerer produksjonen av slim og bikarbonat.
Disse mekanismene jobber sammen for å skape et beskyttende miljø i tolvfingertarmen, slik at den tåler den sure chymen fra magen og fortsetter sin avgjørende rolle i fordøyelsen og absorpsjonen av næringsstoffer.