Gastrointestinal motilitet – koordinerte muskelkontraksjoner – driver fremover, blander og behandler mat fra øsofagus til anus. Den kontrolleres av enterisk nervesystem (ENS), modulert av autonomt (ANS) og sentralt (SNS) input.
Primære motoriske mønstre
- Peristaltikk: Proksimal kontraksjon + distalt avspenning → fremoverbølger. Driver innholdet fremover. Forekommer i øsofagus (primær/sekundær), mage, tynntarm, og tykk tarm.
- Segmentering: Lokaliserte, vekslelsende sirkulære muskelkontraksjoner. Blander kym med enzymer og maksimaliserer mukosalt kontakt for opptak. Dominant i tynntarmen.
- Svelging (Deglutasjon): Vilkårlig oral fase → uvilkårlig faryngal/øsofageal faser. Tunge trykker bolus → øvre øsofagusfinkter åpnes → peristaltikk → nedre øsofagusfinkter åpnes → mage.
- Massebevegelser (Masseperistaltikk): Sterke, sakte peristaltiske bølger i tykktarmen (1–3 ganger daglig, ofte postprandial/gastrokolisk reflex). Flytter avføring til rektum.
- Migrerende motorisk kompleks (MMC): Syklisk fastemønster (Fase III = sterk peristaltikk). "Vaskemaskinen" feier resterende restprodukter og bakterier fra mage og tynntarm hvert 90–120 minutt. Forstyrres av spising.
- Avføring: Rektal distensjon → trang → vilkårlig ekstern analsfinkter avspenning + puborektalis avspenning + abdominal trykk (Valsalva) → utskillelse.
- Oppkastning (Emesis): Koordinert: kvalme → retching (antropylorisk kontraksjon + øsofagusavspenning) → utskillelse (abdominal kompresjon + magisk avspenning). Et beskyttelsesrefleks.
Regulering
- ENS (Myenterisk/Submukøs pleksus): Lokale reflexer, pacesetter aktivitet (interstitielle celler av Cajal).
- ANS: Parasympatisk (vagus, bekken) → øker motilitet; Sympatisk → reduserer motilitet.
- Hormoner: Gastrin, CCK, motilin (MMC), serotonin, ghrelin.
Motilitetslidelser inkluderer gastroparese, IBS, forstoppelse, pseudo-obstruksjon, akalasi, og dumping-syndrom.