Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Fordøyelsesenzymer: Kilder, funksjoner og optimale pH-områder

Enzymproduksjonssteder og nøkkelenzymer

1. Spyttkjertler

  • Spyttamylase (ptyalin): Initierer styrkelsefordøyelse. Optimal pH 6,8–7,0.

2. Magen

  • Pepsin: Sekreteres som pepsinogen av hovedceller; aktivert av HCl. Proteolyse. Optimal pH 1,5–2,0.
  • Mage lipase: Hovedceller. Fordøyelse av kort/mellom-kjede triglycerider. Optimal pH 4–6.

3. Pankreas

  • Pankreas amylase: Fortsetter karbohydratfordøyelse. Optimal pH 7,5–8,0.
  • Pankreas lipase: Hoved fettfordøyelse (med kolipase & galte salter). Optimal pH 8–9.
  • Proteaser (trypsinogen, chymotrypsinogen, proelastase, prokarboksypeptidaser): Aktivert i duodenum. Optimal pH 7,5–8,5.
  • Nukleaser: DNA/RNA fordøyelse.

4. Tarm (Burstkant)

  • Enteropeptidase: Aktiverer trypsinogen → trypsin. pH 7,5–8,0.
  • Peptidaser (aminopeptidaser, dipeptidaser): Endelig proteinnedbrytning til aminosyrer.
  • Disakkaridaser: Laktase, sukrase-isomaltase, maltase-glukoamylase, trehalase. pH 6–7,5.
  • Tarm lipase: Bistår fettabsorpsjon. pH 8–9.

Regulering

Nevral (vagus), hormonell (CCK, sekretin, gastrin), og luminal næringssensing koordinerer sekresjon for å matche fordøyelsesbelastning.

Klinisk relevans

  • Pankreasinsuffisens → fordøyelsesvansker (steatoré, kreatoré). Behandlet med PERT.
  • Laktase mangel → laktoseintoleranse.
  • Burstkant skade (celiaki, infeksjoner) → multiple enzymdefikitter.
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt