1. Gallepigmenter: Kalsiumioner kan binde seg til gallepigmenter, som bilirubin og biliverdin, og danne uløselige forbindelser som kan felle ut av gallen. Dette kan føre til dannelse av gallestein, som hovedsakelig består av kalsiumbilirubinat.
2. Gallesalter: Kalsiumioner kan også binde seg til gallesalter, slik som kolat og chenodeoksycholat, redusere løseligheten og få dem til å felle ut av gallen. Dette kan ytterligere bidra til dannelsen av gallestein.
3. Fosfolipider: Kalsiumioner kan samhandle med fosfolipider, som er en type lipid som finnes i galle, for å danne uløselige komplekser. Disse kompleksene kan deretter felle ut av gallen, og bidra til dannelsen av gallestein.
Utfellingen av disse komponentene kan skje når gallen blir overmettet med kalsium, noe som kan påvirkes av faktorer som høyt kalsiuminntak, visse medisinske tilstander og genetiske faktorer.