Slik virker pepsin i fordøyelsessystemet:
1. Aktivering :Pepsin produseres som en inaktiv forløper kalt pepsinogen. Når mat kommer inn i magesekken, utløser det sure miljøet (med en pH på rundt 1-2) aktiveringen av pepsinogen til aktivt pepsin.
2. Optimal pH :Pepsin fungerer best i et svært surt miljø. Den lave pH-verdien i magen skaper de optimale forholdene for dens aktivitet.
3. Proteinfordøyelse :Pepsin starter fordøyelsen av proteiner i magen. Det bryter ned peptidbindingene i proteiner, spesielt de som involverer aromatiske aminosyrer (som fenylalanin, tyrosin og tryptofan) og sure aminosyrer (som aspartat og glutamat).
4. Proteolyse :Pepsin katalyserer hydrolysen av peptidbindinger, noe som fører til nedbrytning av proteiner til mindre peptider. Disse peptidene brytes deretter ytterligere ned av andre fordøyelsesenzymer i tynntarmen, som trypsin, chymotrypsin og elastase.
5. Magemiljø :Det sure miljøet i magen, sammen med tilstedeværelsen av saltsyre, gir et ideelt miljø for at pepsin skal fungere optimalt. Den sure pH hjelper til med å denaturere proteinene, noe som gjør dem mer tilgjengelige for pepsins enzymatiske aktivitet.
6. Overgang til tynntarm :Når mageinnholdet, nå kalt chyme, forlater magesekken og kommer inn i tynntarmen, stiger pH, noe som signaliserer inaktivering av pepsin. Det alkaliske miljøet i tynntarmen favoriserer aktiviteten til andre fordøyelsesenzymer, slik som de som produseres av bukspyttkjertelen.
Samlet sett er pepsin avgjørende for å starte proteinfordøyelsen i det sure miljøet i magen. Det bryter ned proteiner til mindre peptider, som kan viderebearbeides av påfølgende enzymer i tynntarmen, slik at kroppen kan absorbere og utnytte de essensielle aminosyrene fra kosten.