En bolus er den sammenhengende, semi-feste massen som dannes i munn under tygging (mastikasjon). Den representerer den første mekaniske og kjemiske transformasjonen av mat, og setter scenen for effektiv fordøyelse.
Dannelses & sammensetning
- Mekanisk behandling: Tenner reduserer matpartikkelstørrelse, øker overflateareal.
- Spyttblanding: Spytt (vann, elektrolytter, slem, enzymer) fukter og smører partikler. Spyttamylase (ptyalin) initierer styrkelsefordøyelse. Lingual lipase starter fettnedbryting (spesielt viktig hos spedbarn).
- Bolus-kohesjon: Slem og tunghandling kompakterer partikler til en glatt, svelgbar klump.
Transitt & gastrisk transformasjon
- Svelging (deglutisjon): Frivillig oral fase → ufrivillig faryngeal/øsofageal faser. Bolusen reiser via peristaltikk ned øsofagus, passerer nedre øsofagussfinkter inn i magen.
- Gastrisk behandling: I magen blandes bolusen med magesaft (HCl, pepsin, lipase, slem). Kraftig risting (peristaltiske bølger) bryter den ned videre.
- Kym-dannelse: Over 1-4 timer blir bolusen til kym – en semi-væskelig, sur slurrí av delvis fordøyde proteiner, karbohydrater, fett, og magesekresjoner.
- Pylorisk frigjøring: Kym frigjøres i kontrollerte sprut gjennom pylorussfinkteren inn i duodenum for pankreatisk/galle-fordøyelse og næringsopptak.
Bolusen er altså en overgangsmenig men kritisk struktur – som broer oral behandling og gastrisk fordøyelse, og sikrer at mat er fysisk og kjemisk forberedt for næringsutvinning.