Hva er et eksperiment for stivelsesfordøyelse?

Mål:

Målet med dette eksperimentet er å observere og studere prosessen med stivelsesfordøyelse ved hjelp av enzymer og spore endringene i tilstedeværelsen av stivelse over tid.

Materialer:

- 2 prøverør

- Vannbad eller varmeblokk innstilt på 37°C (kroppstemperatur)

- Jodløsning (fortynnet)

– Benedikts løsning

- Stivelsesløsning (1 %)

- Spytt amylase enzym (i flytende form)

- pH-indikatorstrimler

- Stoppeklokke eller tidtaker

- Dropper

- Vernebriller

Prosedyre:

1. Forberedelse av prøverør:

- Merk det ene reagensglasset som "Kontroll" og det andre som "Enzym."

2. Kontrolloppsett:

- Tilsett 5 ml stivelsesløsning i "Kontroll"-reagensrøret.

- Tilsett deretter 5 ml vann til "Control" reagensglasset.

- Bland innholdet i "Control"-reagensglasset forsiktig.

3. Enzymoppsett:

- Tilsett 5 ml stivelsesløsning i "Enzyme"-reagensrøret.

- Tilsett 5 ml spytt amylase enzym til "Enzyme" reagensglasset.

- Bland innholdet i "Enzyme"-reagensglasset forsiktig.

4. Inkubasjon:

- Plasser både "Control" og "Enzyme" reagensglassene i vannbadet eller varmeblokken satt til 37°C.

- Sørg for at reagensrørene er nedsenket i vann for å opprettholde en jevn temperatur.

5. Tidsintervaller:

- La reagensglassene ligge i vannbadet i bestemte tidsintervaller:0 minutter (utgangstilstand), 5 minutter, 10 minutter og 15 minutter.

6. Testing for stivelse:

- Ved hvert tidsintervall, fjern "Enzyme" og "Control" reagensglass fra vannbadet.

- Tilsett 2-3 dråper fortynnet jodløsning i hvert reagensglass.

- Observer fargeendringene i begge reagensglassene.

- Jod blir blåsvart i nærvær av stivelse.

7. Testing for glukose:

- Ved hvert tidsintervall, fjern "Enzyme" og "Control" reagensglass fra vannbadet.

- Tilsett 5 dråper Benedicts løsning i hvert reagensglass.

- Plasser reagensglassene i det kokende vannbadet i 2-3 minutter.

- Observer fargeendringene i begge reagensglassene.

- Benedicts løsning blir grønn, gul, oransje eller rød i nærvær av økende glukosekonsentrasjoner.

8. pH-overvåking:

- Ved hvert tidsintervall, fjern "Enzyme" og "Control" reagensglass fra vannbadet.

- Bruk en pH-indikatorstrimmel for å måle pH på løsningene i hvert reagensrør.

9. Merk observasjoner:

- Registrer observasjonene og fargeendringene i begge reagensglassene ved hvert tidsintervall.

10. Gjenta eksperimentet:

- Gjenta eksperimentet for å få flere datapunkter og sikre konsistens i resultatene.

Forventede resultater:

– I «Control»-reagensrøret vil jodløsningen forbli blåsvart gjennom hele forsøket, noe som indikerer tilstedeværelse av stivelse. Benedicts løsning vil forbli blå i "Control"-reagensglasset, noe som indikerer fravær av glukose. pH-verdien til "Control"-reagensrøret bør forbli relativt stabil.

– I «Enzyme»-reagensrøret vil jodløsningen gradvis miste sin blå-svarte farge over tid, noe som indikerer nedbrytning av stivelse av spyttamylaseenzymet. Etter hvert som tiden går, vil løsningen bli klarere eller endres til en lysere farge. Benedicts løsning vil endre farge til grønn, gul, oransje eller rød, noe som indikerer tilstedeværelsen av glukose produsert ved stivelsesfordøyelse. pH-verdien i "Enzyme"-reagensrøret kan reduseres noe på grunn av produksjon av syrer under fordøyelsen.

Konklusjon:

Eksperimentet demonstrerer prosessen med stivelsesfordøyelse av enzymet spyttamylase. Ved å observere fargeendringene i nærvær av jod og Benedicts løsning, kan vi spore nedbrytningen av stivelse til glukose. Overvåking av pH-endringene gir ytterligere innsikt i de kjemiske endringene som skjer under fordøyelsen. Dette eksperimentet fremhever de grunnleggende prinsippene for enzym-substrat-interaksjoner og rollen til enzymer i å bryte ned komplekse karbohydrater til enklere sukkerarter.