Mekanisk fordøyelse er den fysiske nedbrytningen av mat til mindre partikler, som dramatisk øker overflatearealet for enzymatisk virkning. Den starter i munnen og fortsetter gjennom hele GI-trakten.
Fysisk nedbrytning i hvert stadium
- Tenner: Incisiver skjærer, caniner rev, premolars/molars maler. Øker overflateareal eksponensielt.
- Tunge og spytt: Manipulerer mat til en sammenhengende bolus; spyttamylas initierer styrkelsesfordøyelse (kjemisk + mekanisk).
- Mage: Kraftig risting (peristaltiske bølger) blander mat med magesaft → kym. Mekanisk + kjemisk fordøyelse.
- Tyndarm: Segmentasjonskontraksjoner blander kym med galse/ pankreasvæske; peristaltik fremskynder. Villi/mikrovilli maksimerer absorpsjonsoverflate (kjemisk, men muliggjort av mekanisk blanding).
- Tykkarm: Haustraske risting flytter restprodukter; absorberer vann/elektrolytter; danner avføring.
Klinisk relevans
- Tannproblemer (manglende tenner, dårlig passende protese) → nedsatt tygging → underernæringsrisiko, spesielt hos eldre.
- Gastroparese: Forsinket magetømming → kvalme, oppblåsthet, ustabil glukosekontroll.
- Ileus/obstruksjon: Mekanisk feil i fremskynding → bukoppblåsthet, oppkast, fraværende tarmlyder.