Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Øsofagus-divertikler (poser): Behandlingsalternativer etter type og alvorlighetsgrad

Øsofagus-divertikler er utpukkinger av øsofagus-veggen. Håndtering avhenger av type, størrelse, symptomer og komplikasjoner.

Typer og typiske tilnærminger

Zenkers divertikulum (Farynx-øsofageal)

  • Mest vanlig symptomatiske type.
  • Endoskopisk stapling (Dohlman-prosedyre): Foretrukket – deler septum mellom pose og øsofagus. Lav morbiditet.
  • Endoskopisk laser/naal-kniv septotomi: Alternativ.
  • Åpen divertikulektomi + cricofaryngeal myotomi: For store/komplekse tilfeller eller feilet endoskopi.

Midtre øsofagus (Traksjon) divertikulum

  • Vanligvis asymptomatisk (fra mediastinal fibrose som trekker vegg).
  • Behandle underliggende årsak (TB, histoplasmose); trenger sjelden intervensjon.

Epiphrenisk divertikulum (Distalt)

  • Ofte med motilitets-forstyrrelse (akalasi, diffus spasm).
  • Kirurgi: Divertikulektomi + myotomi (Heller) + fundoplikasjon. Laparoskopisk/torakoskopisk.
  • POEM (peroral endoskopisk myotomi) + divertikulotomi påkommende.

Konservative tiltak (Små/Asymptomatiske)

  • Kosthold: Små måltider, grundig tygging, unngå utløsere, oppreist etter måltider.
  • PPI-er for komorbid GERD.
  • Sov med hodet forhøyet.

Indikasjoner for intervensjon

  • Svelgvansker, regurgitasjon, aspirasjon, vektstup, residiv pneumoni.
  • Pose >2–3 cm (Zenkers) eller symptomatisk uavhengig av størrelse.

Tverrfaglig evaluering (GI, kirurgi, radiologi) skreddersyr terapi. Endoskopiske teknikker har transformert Zenkers-håndtering.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt