Øsofagus-divertikler er utpukkinger av øsofagus-veggen. Håndtering avhenger av type, størrelse, symptomer og komplikasjoner.
Typer og typiske tilnærminger
Zenkers divertikulum (Farynx-øsofageal)
- Mest vanlig symptomatiske type.
- Endoskopisk stapling (Dohlman-prosedyre): Foretrukket – deler septum mellom pose og øsofagus. Lav morbiditet.
- Endoskopisk laser/naal-kniv septotomi: Alternativ.
- Åpen divertikulektomi + cricofaryngeal myotomi: For store/komplekse tilfeller eller feilet endoskopi.
Midtre øsofagus (Traksjon) divertikulum
- Vanligvis asymptomatisk (fra mediastinal fibrose som trekker vegg).
- Behandle underliggende årsak (TB, histoplasmose); trenger sjelden intervensjon.
Epiphrenisk divertikulum (Distalt)
- Ofte med motilitets-forstyrrelse (akalasi, diffus spasm).
- Kirurgi: Divertikulektomi + myotomi (Heller) + fundoplikasjon. Laparoskopisk/torakoskopisk.
- POEM (peroral endoskopisk myotomi) + divertikulotomi påkommende.
Konservative tiltak (Små/Asymptomatiske)
- Kosthold: Små måltider, grundig tygging, unngå utløsere, oppreist etter måltider.
- PPI-er for komorbid GERD.
- Sov med hodet forhøyet.
Indikasjoner for intervensjon
- Svelgvansker, regurgitasjon, aspirasjon, vektstup, residiv pneumoni.
- Pose >2–3 cm (Zenkers) eller symptomatisk uavhengig av størrelse.
Tverrfaglig evaluering (GI, kirurgi, radiologi) skreddersyr terapi. Endoskopiske teknikker har transformert Zenkers-håndtering.