1. Stigmatisering: En diagnose kan merke et barn som «annerledes» eller «unormalt», noe som kan føre til stigma og diskriminering fra jevnaldrende, lærere og til og med familiemedlemmer. Dette kan ha negativ innvirkning på barnets selvfølelse og sosiale utvikling.
2. Begrensede utdanningsmuligheter: Noen skoler og utdanningssystemer har kanskje ikke ressursene eller støtten til å imøtekomme behovene til barn med funksjonshemminger. Dette kan begrense barnets tilgang til passende utdanning og hindre deres akademiske fremgang.
3. Økonomisk byrde: Å diagnostisere og støtte et barn med nedsatt funksjonsevne kan være økonomisk krevende. Familier kan pådra seg kostnader for medisinske evalueringer, terapi, spesialundervisning, hjelpemidler og andre overnattingssteder.
4. Følelsesmessig stress: Å få diagnosen funksjonshemming kan være følelsesmessig utfordrende for både barnet og familien. Det kan innebære sorg, usikkerhet og behov for betydelige tilpasninger i livsstil og forventninger.
5. Overvekt på funksjonshemming: En diagnose kan noen ganger føre til et overdrevent fokus på barnets funksjonshemming fremfor dets styrker og evner. Dette kan hindre deres utvikling av selvtillit og hindre dem i å nå sitt fulle potensial.
6. Vanskeligheter med å få forsikring: Noen forsikringsselskaper kan vurdere barn med nedsatt funksjonsevne som høyrisiko og nekte dekning eller kreve høyere premier. Dette kan gjøre det vanskelig for familier å få tilstrekkelig helsehjelp og økonomisk støtte.
7. Begrenset sosial inkludering: Barn med nedsatt funksjonsevne kan møte barrierer i å delta i sosiale aktiviteter og knytte vennskap på grunn av samfunnsmessige holdninger og manglende inkludering.
8. Overdiagnostisering og feildiagnostisering: Det er fare for overdiagnostisering eller feildiagnostisering av funksjonshemminger, som kan resultere i unødvendige intervensjoner eller mangel på hensiktsmessig støtte til faktiske behov.
9. Foreldres skyld og selvbebreidelse: Noen foreldre kan oppleve skyldfølelse eller selvbebreidelse etter at barnet deres får en diagnose, og tror de kunne ha gjort noe for å forhindre det eller at de ikke gjør nok for å støtte barnet sitt.
10. Potensielle personvernhensyn: Å dele et barns diagnose kan innebære personvernhensyn og risiko for at sensitiv informasjon blir avslørt uten samtykke.
Det er viktig å merke seg at disse ulempene kan reduseres med passende støtte, utdanning og fokus på barnets styrker og evner. Tidlig diagnose kan også lette tilgangen til nødvendige intervensjoner og ressurser som kan forbedre barnets generelle utvikling og livskvalitet.