Helse og Sykdom
1. Symptomer: Helsepersonell vil spørre om symptomene dine, inkludert feber, sår hals, hovne kjertler, tretthet, muskelsmerter, hudutslett og eventuelle uvanlige symptomer du kan oppleve.
2. Fysisk undersøkelse: Legen vil utføre en fysisk undersøkelse for å se etter tegn på mononukleose, for eksempel hovne lymfeknuter, spesielt på baksiden av nakken, samt hovne mandler med hvite eller gule flekker (eksudater).
3. Blodprøver:
- Monospot-test: Dette er en hurtigtest som kan påvise antistoffer mot Epstein-Barr-virus (EBV), som forårsaker de fleste tilfeller av infeksiøs mononukleose. Det er en enkel blodprøve som gir raske resultater og kan indikere en aktiv infeksjon.
- Heterofil antistofftest: Denne testen sjekker for tilstedeværelsen av heterofile antistoffer, som produseres av kroppen som svar på EBV-infeksjon. Selv om den ikke er så spesifikk som monospot-testen, kan den også gi en rask diagnose.
- Fullstendig blodtelling (CBC): Denne testen gir en detaljert analyse av blodceller. Ved mononukleose er det ofte en økning i atypiske lymfocytter, en type hvite blodceller som ser annerledes ut enn normale lymfocytter under et mikroskop.
4. Ytterligere tester:
- EBV-spesifikke antistofftester: Disse testene oppdager spesifikke antistoffer mot EBV, inkludert IgM- og IgG-antistoffer. De kan bekrefte en aktiv EBV-infeksjon eller tidligere eksponering.
- EBV DNA-test: Denne testen oppdager tilstedeværelsen av EBV-DNA i blodet eller spytt, som kan bekrefte en aktiv infeksjon.
- Bildestudier: I noen tilfeller kan avbildningstester som en ultralyd av magen anbefales for å se etter hoven milt, som noen ganger observeres ved mononukleose.
Ved å vurdere symptomene, fysiske undersøkelsesfunn og laboratorietestresultater, kan helsepersonell stille en nøyaktig diagnose av mononukleose. Det er viktig å konsultere en lege hvis du mistenker at du kan ha mono for å få riktig diagnose, veiledning for å håndtere symptomer og råd om å forebygge komplikasjoner.