Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Artrittgenetikk: Polygen arvelighet, ikke enkel autosomalt eller kjønns-koblet

Artritt er ikke en engengensykdom. Det er en polygen (multifaktoriell) tilstand som oppstår fra samspillet mellom flere genetiske varianter og miljøfaktorer.

Genetisk arkitektur

  • GWAS-funn: Over 100 lokus assosiert med reumatoid artritt (RA); HLA-DRB1 delt epitope alleler (sterkest). Osteoartrose (OA): over 100 lokus (f.eks. GDF5, COL2A1). Ankyloserende spondylitt: HLA-B27 (hoved), ERAP1, IL23R.
  • Arvelighetsestimat: RA ~60%, AS ~90%, OA ~40–65%.
  • Polygene risikoscores (PRS) aggregerer tusenvis av SNPs for å estimere sårbarhet.

Miljømessige utløsere

  • Røyking (RA, spesielt ACPA-positiv)
  • Fedme (OA, RA)
  • Mikrobiom (tarm, oral)
  • Infeksjoner (EBV, parodontale patogener)
  • Yrkesspesifikk leddbelastning (OA)
  • Vitamin D-mangel

Gen-miljø interaksjon

Eksempel: HLA-DRB1 SE alleler + røyking → 20–40× økt RA-risiko (synergistisk effekt).

Klinisk implikasjon

  • Ingen enkel genetisk test diagnostiserer eller predikerer artritt.
  • Familiehistorie informerer om risiko men er ikke deterministisk.
  • Presisjonsmedisin: genetiske markører kan veilede biologisk valg (f.eks. HLA-DRB1 for rituksimab-respons).

Artrittiologien er kompleks; reduksjon til enkle mendelske mønstre er unøyaktig.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt