Artritt er ikke en engengensykdom. Det er en polygen (multifaktoriell) tilstand som oppstår fra samspillet mellom flere genetiske varianter og miljøfaktorer.
Genetisk arkitektur
- GWAS-funn: Over 100 lokus assosiert med reumatoid artritt (RA); HLA-DRB1 delt epitope alleler (sterkest). Osteoartrose (OA): over 100 lokus (f.eks. GDF5, COL2A1). Ankyloserende spondylitt: HLA-B27 (hoved), ERAP1, IL23R.
- Arvelighetsestimat: RA ~60%, AS ~90%, OA ~40–65%.
- Polygene risikoscores (PRS) aggregerer tusenvis av SNPs for å estimere sårbarhet.
Miljømessige utløsere
- Røyking (RA, spesielt ACPA-positiv)
- Fedme (OA, RA)
- Mikrobiom (tarm, oral)
- Infeksjoner (EBV, parodontale patogener)
- Yrkesspesifikk leddbelastning (OA)
- Vitamin D-mangel
Gen-miljø interaksjon
Eksempel: HLA-DRB1 SE alleler + røyking → 20–40× økt RA-risiko (synergistisk effekt).
Klinisk implikasjon
- Ingen enkel genetisk test diagnostiserer eller predikerer artritt.
- Familiehistorie informerer om risiko men er ikke deterministisk.
- Presisjonsmedisin: genetiske markører kan veilede biologisk valg (f.eks. HLA-DRB1 for rituksimab-respons).
Artrittiologien er kompleks; reduksjon til enkle mendelske mønstre er unøyaktig.