1. Økt veggtykkelse (hypertrofi): Venstre ventrikkel reagerer på det forhøyede trykket ved å tykne muskelveggene, en prosess som kalles venstre ventrikkelhypertrofi (LVH). Denne økte muskelmassen hjelper hjertet med å pumpe mot det høyere trykket.
2. Økt kammerstørrelse (dilatasjon): Den venstre ventrikkelen kan også forstørre eller utvide seg ettersom den prøver å pumpe mer blod for hver sammentrekning. Kronisk eksponering for høyt blodtrykk kan føre til strekking og ombygging av hjertemuskelen, noe som resulterer i et større ventrikkelhulrom.
3. Redusert utkastingsfraksjon: Ejeksjonsfraksjonen (EF) er et mål på hvor mye blod hjertet pumper ut ved hver sammentrekning. Ved hypertensjon kan det hende at venstre ventrikkel ikke er i stand til å støte ut blod like effektivt som et sunt hjerte, noe som fører til en redusert ejeksjonsfraksjon. Dette kan kompromittere den generelle pumpefunksjonen til hjertet.
4. Svekket diastolisk funksjon: Hypertensjon kan også påvirke venstre ventrikkels evne til å slappe av og fylles skikkelig under den diastoliske fasen av hjertesyklusen. Denne svekkede avspenningen kan føre til økt trykk i venstre ventrikkel selv når den ikke trekker seg sammen, en tilstand kjent som diastolisk dysfunksjon.
5. Strukturelle endringer: Hypertensjon kan forårsake endringer i hjertets indre strukturer, slik som fortykkelse av mitralklaffene og utvidelse av venstre atrium, kammeret som mottar blod fra lungene før det strømmer inn i venstre ventrikkel.
Disse endringene i venstre ventrikkel er et resultat av hjertets tilpasning til den kroniske økningen av blodtrykket. Men hvis hypertensjon forblir ukontrollert, kan disse strukturelle og funksjonelle endringene bidra til utvikling av hjertesvikt og andre kardiovaskulære komplikasjoner.