1. Cerebrospinalvæske (CSF) avledningsprosedyrer :
en. Ventrikuloperitoneal (VP) shunting: Dette er den vanligste behandlingen for hydrocephalus med både forhøyet og normalt trykk. En shunt implanteres kirurgisk for å avlede overflødig CSF fra ventriklene i hjernen til bukhulen i magen. Shunten hjelper til med å drenere overflødig væske, og reduserer trykket på hjernen.
b. Lumboperitoneal (LP) shunting: I tilfeller hvor VP-shunting ikke er gjennomførbart, kan en LP-shunt brukes. LP-shunten avleder CSF fra korsryggen til peritonealhulen.
2. Endoskopisk tredje ventrikulostomi (ETV) :
ETV er en minimalt invasiv prosedyre som innebærer å lage en liten åpning i gulvet i den tredje ventrikkelen i hjernen. Dette gjør at CSF kan strømme fritt fra ventriklene inn i subaraknoidale rom, og reduserer trykket på hjernen.
3. Medisinsk ledelse:
I noen tilfeller kan medisiner brukes til å håndtere symptomene på hydrocephalus:
en. Diuretika: Diuretika, som acetazolamid, kan bidra til å redusere produksjonen av CSF.
b. Osmotiske midler: Osmotiske midler som glyserol kan midlertidig redusere intrakranielt trykk.
c. Antikonvulsiva: Disse brukes til å kontrollere anfall som kan oppstå på grunn av økt intrakranielt trykk.
4. Kirurgisk dekompresjon:
I sjeldne tilfeller, hvis obstruksjonen av CSF-strømmen skyldes en strukturell abnormitet, for eksempel en svulst, kan kirurgi utføres for å fjerne hindringen og forbedre CSF-sirkulasjonen.
Den spesifikke behandlingstilnærmingen avhenger av den underliggende årsaken og alvorlighetsgraden av hydrocephalus, samt pasientens generelle helse. En nevrokirurg vil nøye vurdere individets tilstand og anbefale det mest passende behandlingsalternativet.