I medisin og fysiologi er en «bioidentisk» forbindelse (f.eks. hormoner) en laboratorie-syntetisert molekyl hvis struktur er identisk med en forbindelse som menneskekroppen produserer naturlig. Omvendt er «ikke-bioidentiske» forbindelser de molekyler som, uansett om de er laget i lab eller utvunnet direkte fra en ikke-menneskelig organisme, fungerer som menneskekroppens forbindelser men har en annen molekylær struktur.
Menneskelig østrogen og progesterone er basert på et enkelt fyrringers karbonskelett som er felles over både plante- og dyreriket. Forbindelser som finnes naturlig i yams (sweet potato) og soyabønner har en spesifikk molekylær struktur som gjør at forskere lett kan konvertere disse planteforbindelsene til molekyler som er bioidentiske med former av østrogen og progesterone produsert av menneskeceller. Selv om de produseres i lab, er disse planteutvunne forbindelsene fortsatt bioidentiske.
Når menneskekroppen slutter å produsere visse hormoner (f.eks. østrogen og progesterone), kan de erstattes med lab-genererte versjoner. Under menopausen slutter eggstokkene å produsere østrogen og progesterone, noe som effektivt ender den månedlige reproduktive syklusen. Disse to hormonene påvirker likevel kroppssystemer utover det reproduktive systemet; når østrogen- og progesteronnivåene faller under menopausen, kan symptomer som osteoporose, hetebølger, nattsvett, søvnvansker, manglende libido og andre oppstå. Forskere har oppdaget at administrasjon av lab-syntetisert østrogen og progesterone kan mildre disse ikke-reproduktive bivirkningene. Denne behandlingen er kjent som hormonterapi (HRT).
Forskere har oppdaget mange ikke-bioidentiske forbindelser produsert av ikke-menneskelige organismer som ikke krever dyr laboratorie-syntese. For eksempel fant man at tructer kyster utskiller en slik forbindelse i urinen sin. Likevis har rødkløver og visse planteblader ikke-bioidentiske forbindelser som kan binde til hormonreseptorer hos mennesker. HRT-produkter som Premarin er en blanding av slike høstede forbindelser. (Fordi disse forbindelsene ikke har vært kjemisk endret i lab, er de teknisk sett «naturlige» – selv om de ikke er bioidentiske.) Kritikerer mener at, fordi ikke-bioidentiske forbindelser ikke er nøyaktige match, kan disse produktene ha flere risikofaktorer enn bioidentiske produkter.
De fleste HRT-produkter er godkjent av U.S. Food and Drug Administration (FDA), noe som betyr at renheten og sikkerheten av en standard dose er etablert og bekreftet i humanforsøk. Mer kontrovers om HRT oppstår derimot når leger foreskriver bioidentiske tilpassede forbindelser for sine pasienter. Disse medisinene foreskrives for å møte de individuelle doseringsbehovene til hver pasient, og må tilpasses blendes av spesielt dyktige apotekere. FDA har ikke godkjent disse typene medisiner, og har utstedt advarsler om mulige uforutsete risikoer og tvilsom kvalitet. Apotekere som tilpasser blandinger, påstår derimot at bioidentiske hormoner utgjør mindre risiko for pasienter enn syntetiske hormoner. De sier at disse individualiserte dosene lar leger behandle hormonmangelsymptomer sikkert og effektivt i henhold til pasientens behov.
Hormonforstyrrelser
Gonadotropinhemmere: Virkningsmekanisme, bruksområder og bivirkninger
Forstå og håndtere alvorlige overgangssymptomer
Tung menstruasjonsblødning under perimenopausen: Årsaker, utredning og behandling
Effektive løsninger for svettende hender: Årsaker og behandlinger
Hormonplaster bivirkninger: Bynker, hudirritasjon og håndtering