Hvordan påvirker cøliaki og hvor ofte?

Cøliaki er en autoimmun lidelse som forårsaker betennelse i tynntarmen. Denne betennelsen kan skade villi, som er de små fingerlignende fremspringene som kler tynntarmen og hjelper til med å absorbere næringsstoffer. Når villi er skadet, kan ikke kroppen absorbere næringsstoffer ordentlig, noe som kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert:

* Vekttap

* Diaré

* Makesmerter

* Kvalme

* Oppkast

* Tretthet

* Anemi

* Osteoporose

* Underernæring

* Hudutslett

* Neurologiske problemer

Hvor ofte forekommer cøliaki?

Cøliaki er en relativt vanlig lidelse som rammer omtrent 1 % av befolkningen. Det er mer vanlig hos kvinner enn hos menn, og det har en tendens til å oppstå i familier. Cøliaki kan utvikle seg i alle aldre, men det er oftest diagnostisert hos voksne mellom 20 og 40 år.

Hvem er utsatt for cøliaki?

Personer som er i faresonen for cøliaki inkluderer de som:

* Har en familiehistorie med cøliaki

* Er av europeisk avstamning

* Har type 1 diabetes, Hashimotos tyreoiditt eller en annen autoimmun lidelse

* Har Downs syndrom eller Turners syndrom

Hvordan diagnostiseres cøliaki?

Cøliaki diagnostiseres med en blodprøve og en biopsi av tynntarmen. Blodprøven sjekker for antistoffer som er assosiert med cøliaki. Hvis blodprøven er positiv, gjøres en biopsi av tynntarmen for å bekrefte diagnosen.

Hvordan behandles cøliaki?

Den eneste behandlingen for cøliaki er en glutenfri diett. Dette betyr å unngå all mat som inneholder gluten, et protein som finnes i hvete, rug og bygg. Et glutenfritt kosthold kan bidra til å helbrede skadene på tynntarmen og lindre symptomene på cøliaki.

Hva er de langsiktige utsiktene for personer med cøliaki?

Med et strengt glutenfritt kosthold kan de fleste med cøliaki leve et sunt, normalt liv. Men hvis cøliaki forblir ubehandlet, kan det føre til en rekke alvorlige helseproblemer, inkludert underernæring, osteoporose og kreft.