Tourettes syndrom er en nevrologisk tilstand med vocale tics (talemønstre) og motoriske tics. En arvelig lidelse, ofte diagnostisert tidlig. Rammer 1–11 barn per 1000. Les videre for å lære mer om hvordan diagnostisere Tourettes syndrom.
Notér alle fonetiske tics som er symptomatiske: fonetiske tics (plutselige/uvente uttrykk), koprolali (obskønne/tabuord), ekolali (gjenta andres ord), palilali (gjenta egne ord).
Observer motoriske tics: overdreven øyenblink, hoste, halsrensing, snorking, ufrivillige ansiktsbevegelser/uttrykk.
Diagnostiser mulighet for Tourettes ved å dokumentere frekvens og varighet av tics over et år. Mulighet for Tourettes utelukkes hvis pasienten har minst 3 påfølgende måneder uten symptomer.
Autisme, CO-forgiftning, epilepsi – undersøk hos lege. EEG for å sjekke elektrisk hjerneaktivitet.
Søvnvansker, hyperaktivitet, OCD, ADD, lærevansker. Symptomer debuterer nesten alltid før 18 år, med toppdiagnose 5–7 år.
Sjekk om motoriske tics/mønstre er reaksjoner på astma, matallergi, synsproblemer. Ofte er øyenlege eller allergolog første til å diagnostisere Tourettes hos barn.
Bestill henvisning til nevrolog for å bekrefte leges foreløpige diagnose.
DSM-5 kriterier (offisiell diagnose): A) Flere motoriske + ≥1 vokal tic (ikke samtidig), B) >1 år siden første tic, C) Debut <18 år, D) Ikke pga. stoffer/medisinsk tilstand. Tics voksar/vanner. Komorbiditet: OCD (~50%), ADHD (~50%), angst, depresjon.