1. Aktin- og myosinfilamenter:
– Aktinfilamenter er tynne og inneholder et protein som heter aktin.
– Myosinfilamenter er tykkere og består av myosinmolekyler.
2. Kalsiumioner (Ca2+):
– Kalsiumioner spiller en avgjørende rolle for å utløse muskelsammentrekninger.
– Når en nerveimpuls når muskelen, fører det til at kalsiumioner frigjøres fra det sarkoplasmatiske retikulum, muskelens indre kalsiumlagringsorgan.
3. ATP (adenosintrifosfat):
– ATP er energivalutaen til celler, inkludert muskelceller.
- Under muskelsammentrekning gir ATP energien som trengs for at myosin skal samhandle med aktin.
4. Muskelkontraksjon:
- Når kalsiumioner frigjøres, binder de seg til reseptorer på aktinfilamentene, og eksponerer myosinbindingsstedene.
- Myosinmolekyler binder seg deretter til disse utsatte stedene, og danner kryssbroer mellom aktin- og myosinfilamentene.
- Ved å bruke energien fra ATP-hydrolyse (ATP-nedbrytning), trekker myosinhodene aktinfilamentene mot midten av sarkomeren, den grunnleggende enheten for muskelkontraksjon.
- Denne glidningen av aktinfilamenter over myosinfilamenter forkorter sarkomeren, noe som resulterer i muskelkontraksjon.
5. Muskelavspenning:
- Når nerveimpulsen stopper, pumpes kalsiumioner tilbake inn i det sarkoplasmatiske retikulum, noe som senker kalsiumkonsentrasjonen i sarkomeren.
– Denne nedgangen i kalsium gjør at myosinhodene løsner fra aktinfilamentene, og bryter kryssbroene.
– Muskelfibrene slapper av, og muskelen går tilbake til hvilelengden.
Så muskelsammentrekninger er resultatet av interaksjonen mellom aktin og myosinfilamenter, regulert av kalsiumioner og drevet av ATP. Denne prosessen lar musklene generere kraft, bevegelse og opprettholde holdning.