1. Medisiner:
a) Bisfosfonater (f.eks. alendronat, risedronat):Disse stoffene bremser bentap og øker bentetthet.
b) Teriparatid (rekombinant humant parathyroidhormon):Denne medisinen stimulerer beindannelse.
c) Strontiumranelat:Denne medisinen øker bendannelsen og reduserer bennedbrytningen.
d) Denosumab (Prolia):Dette monoklonale antistoffet hemmer bennedbrytning.
e) Romosozumab (Evenity):Dette monoklonale antistoffet øker bendannelsen.
2. Kalsium og D-vitamintilskudd:
a) Kalsium:Tilstrekkelig kalsiuminntak er avgjørende for beinhelsen. Tilskudd anbefales dersom kosttilskuddet er utilstrekkelig.
b) Vitamin D:Vitamin D er avgjørende for kalsiumabsorpsjon. Kosttilskudd er ofte foreskrevet, spesielt for personer med lave nivåer.
3. Livsstilsendringer:
a) Regelmessige vektbærende øvelser:Øvelser som å gå, jogge og danse kan bidra til å opprettholde og bygge beinmasse.
b) Fallforebygging:Enkle modifikasjoner hjemme og bruk av hjelpemidler kan redusere risikoen for fall som kan føre til brudd.
c) Røykeslutt:Røyking kan påvirke beinhelsen negativt. Å slutte å røyke er svært gunstig.
d) Begrense alkoholforbruket:Overdreven alkoholinntak kan forstyrre kalsiumabsorpsjonen og svekke bein.
4. Hormonerstatningsterapi (HRT) for postmenopausale kvinner:
HRT kan bidra til å opprettholde bentetthet hos kvinner etter overgangsalderen. Det kan imidlertid ha andre risikoer og bør vurderes nøye.
5. Fysioterapi:
Dette kan hjelpe enkeltpersoner å opprettholde mobilitet, styrke og balanse, og redusere risikoen for fall.
6. Kirurgi (i alvorlige tilfeller):
Kirurgisk inngrep kan være nødvendig i tilfeller av alvorlige brudd eller deformiteter forårsaket av osteoporose.
7. Overvåking:
Regelmessig oppfølging og overvåking av bentetthet gjennom bentetthetstester (DEXA-skanninger) er avgjørende for å vurdere behandlingens effektivitet.
Det er viktig for personer med osteoporose eller med risiko for tilstanden å konsultere legen sin for å finne den mest hensiktsmessige behandlingstilnærmingen basert på individuelle omstendigheter.